Et representativt utvalg ble stilt følgende spørsmål: Bør Norge i fremtiden bestå av 428 kommuner som i dag, cirka 300 kommuner, cirka 200 kommuner, cirka 100 kommuner eller enda færre?
Svarene viser at nordmenn er skeptiske til store kommuner. Bare 13 prosent vil ha 100 kommuner eller færre. De andre som svarte på undersøkelsen, fordeler seg jevnt utover de tre andre alternativene, skriver Nationen.
- Les også:
- Les også:
– Regjeringen når ikke frem
Ordfører Gro-Anita Mykjåland vil la Iveland bestå som egen kommune.
Foto: Gro Anita MykjålandIvelandsordfører Gro-Anita Mykjåland (Sp) er ikke overrasket.
– Jeg opplever at dette er den gjengse holdningen ute blant folk, sier hun.
Mykjåland mener Regjeringen har ikke nådd frem med sitt budskap.
– Regjeringen har ikke klart å vise hva fordelene vil være med en stor kommune, og heller ikke hva som er ulempene med små. Folk er oppegående og ser at dette kanskje ikke er veien å gå, sier hun.
- Les også: Kjemper mot sammenslåing
– Gjenspeiler boligmønster
Folk som stemmer på Høyre, Frp, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er mest positive til kommunesammenslåing, viser undersøkelsen.
Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU i Trondheim sier partitilknytning henger sammen med hvilket standpunkt en tar når det gjelder kommunestruktur. Men det er ikke bare hvilket politisk parti en person støtter som avgjør.
– Bolig er nøkkelen til å forstå veldig mye her. Mønsteret i undersøkelsen er at Høyres velgere ofte bor i store byer eller i store kommuner rundt store byer. Det samme er tilfellet med Frps velgere, sier han.
– Men i det øyeblikket det kommer forslag om å slå sammen Asker og Bærum, vil pipen få en annen lyd, sier Todal Jenssen til Nationen.
Aller mest ivrige på kommunesammenslåing er de som stemmer Venstre. Over 60 prosent av Venstres velgere vil ha 200 eller færre kommuner. For regjeringspartiene Frp og Høyre er tilsvarende tall 46 og 47 prosent.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
