– Originalitet er viktig når man skal lage et kommunevåpen. I tillegg bør man finne et symbol eller en gjenstand som er spesielt for kommunen. Selv har jeg sans for tradisjoner. Men i noen sammenhenger vil det jo være snakk om mange kommuner som slås sammen, og hvis flere har våpen som er veldig knyttet til stedet kan det kanskje være bedre å finne frem til et helt nytt, felles symbol, sier heraldiker Arvid Sveen.
Heraldiker Arvid Sveen har tegnet flere titalls kommunevåpen, det første var for Alta kommune.
Foto: PrivatHan er en av en håndfull personer i Norge med erfaring i å lage nye kommunevåpen.
– Det var nærmest en boom fra 1970-tallet og utover, hvor alle kommunene skulle ha sitt eget våpen. Tidligere var det stort sett bare byene som hadde det.
LES: Ordføreren måtte tatovere kommunevåpenet på armen
– Karasjok ville ikke ha ulv i kommunevåpenet
– På et visst tidspunkt hadde alle sitt eget kommunevåpen, så da jeg endelig var blitt kvalifisert til å holde på med det var ettespørselen borte, ler Sveen, som innrømmer at han ikke alltid har hatt full klaff med sine forslag.
– Jeg tegnet en ulv da jeg skulle lage kommunevåpenet for Karasjok. Det ble et voldsomt rabalder, for ulv var det ingen i kommunen som ville ha. Det endte med at våpensymbolet ble tre bål, som symboliserer en samlingsplass, friluftsliv og møtet mellom det samiske, kvenske og norske. Det er greit, men siden Røyken kommune også har et bål i kommunevåpenet mistet det orginaliteten som ulven ville hatt.
Sveen fikk ikke gjennomslag for ulv som symbol for Karasjok, så det ble tre bål istedet.
Sveen understreker at om to kommuner slår seg sammen, har de likevel hver sin identitet. Da storkommunen Harstad skulle slå seg sammen med Bjarkøy i 2013 var den opprinnelige tanken at Harstad skulle overta Bjarkøys motiv, en griff.
– Selv om de opprettholdt Harstads gamle våpen istedet, er Bjarkøy et såpass særegent område innenfor den nye kommunen at de kanskje kan fortsette å bruke griffen som et merke for sitt område.
Hard kamp om det nye kommunevåpenet
Tidligere ordfører i Harstad, Helge Eriksen, mente forslaget til nytt kommunevåpenet var for likt det Bjarkøy hadde, og kalte det en hån mot Harstads innbyggere.
Det ble bråk da Bjarkøys griff ble foreslått som kommunevåpen til nye Harstad kommune, på bekostning av Harstads bølger med krone.
Harstad-ordfører Marianne Bremnes ville ikke ta saken til kommunestyret, og viste til at våpensaken er avgjort av fellesnemnda for Bjarkøy og Harstad. Varaordfører Jan Fjellstad oppfattet på sin side utspillet som mobbing.
– Jeg oppfatter at Eriksen mobber en liten kommune. Nå er vedtaket gjort og det er endelig, sa han til NRK i 2012.
Etter en underskriftskampanje ble det i februar 2013 likevel avgjort i kommunestyret at Harstads bølger, og ikke Bjarkøys griff, skulle være symbolet for nye Harstad kommune. Vedtaket ble gjort med 31 mot seks stemmer.
Strenge regler
Ser du at dette er stevnene på skip? Riksarkivet mente Møre og Romsdals fylkeskommunevåpen ikke var tydelig nok.
I 1930-årene utviklet Riksarkivet strenge regler for hva du kan ha i et kommunevåpen, basert på middelalderens våpenskjold. Kommunevåpenet skal være så lett gjenkjennelig som mulig, det skal være politisk nøytralt, helst bare inneholde en figur eller flere like og det skal ha kun to farger.
Likevel mener Sveen at man har en relativ stor frihet i utformingen av et nytt kommunevåpen.
– Samtidig er det heraldiske måter å fremstille ting på, eksempelvis må et dyrs positur følge de heraldiske reglene. Det samme gjelder bruk av gjenstander, sier han.
Ikke alle forslagene har skapt begeistring hos Riksarkivet. Møre og Romsdal fylkeskommune fikk for eksempel høre at symbolet ikke tydelig nok var stevnen på en skip. De tok imidlertid ikke kritikken til seg, og har beholdt fylkeskommunevåpenet som det opprinnelig var. Ullensaker kommune ville ha guden Ull som står med pil og bue, noe Riksarkivet syntes ble for mange elementer. Men heller ikke Ullensaker tok innvendingen til følge.
LES: – Kommunevåpenet ser ut som et glupsk dyr
– Motivvalget skrumper inn
Prosessen med å utforme et nytt kommunevåpen varierer.
– Loppa kommune hadde bestemt seg for å ha en skarv, så da bestilte de det. Andre ganger har jeg måttet starte fra scratch. Da starter jeg med å lese kommunens historie samt planer fremover, og prøver å finne et symbol i det materialet, sier Sveen.
Da Larvik i 1988 slo seg sammen med fire andre kommuner lagde de et nytt kommunevåpen, hvor masten med flere seil symboliserer at de opprinnelig var flere kommuner.
Han vedgår at motivvalget begynte å skrumpe inn da man kom til de siste kommunene som skulle ha eget våpen.
– For eksempel er alle versjoner av båter nå stort sett brukt opp. Det er heller ikke slik at de motivene som med sammenslåingene faller bort uten videre kan brukes av andre. Det er opp til våpenets eier, kommunen, sier den erfarne heraldikeren, som uansett er klar for nye oppdrag.
