LAR-pasient måtte kjempe for å få medisin hun ikke ble syk av

Hopp til innhold

– Det kom bare rett opp igjen. Jeg spydde og var kvalm hele dagen. Det var grusomt, forteller Nina Austad.

Hun forteller om det flytende metadonet hun fikk av Staten.

Austad er en «LAR-pasient». Det betyr at hun får medisiner for å holde seg unna narkotiske stoffer.

Hun måtte kjempe i ett år for å få en medisin som ikke gjør henne dårlig.

Metadonet kan nemlig også gis i pilleform. Austad sier at LAR-systemet var redd for at hun skulle selge pillene hun fikk.

– De mente pillene var så lett omsettelig. Akkurat som jeg skulle solgt noe som holder meg levende og frisk. Det har aldri vært i tankene mine engang, sier Austad.

NRK forklarer

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Hva er LAR?

LAR står for legemiddelassistert rehabilitering.
Behandling med opioidholdige legemidler (substitusjonsbehandling) av opioidavhengighet (avhengighet av heroin, morfin m.fl.)
Behandlingen i LAR organiseres som et trepartsamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten i kommunen og primærhelsetjenesten, med pasienten i midten.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Hvorfor LAR-behandling?

Målet er at LAR-pasientene skal klare seg uten heroin eller andre illegale rusmidler, og at ikke så mange skal dø av overdoser.
Norge lå i årevis på toppen av overdosestatistikken i Europa.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Hvem får LAR-behandling?

Cirka 8000 eksnarkomane får metadon eller Subutex i ordningen som har eksistert i Norge siden slutten av 1990-tallet.
Pasientens alder skal tillegges særskilt vekt ved vurdering av om LAR skal tilbys.
Beslutning om innskrivning i og utskrivning fra LAR er lagt til spesialisthelsetjenesten.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Strengt kontrollert

Substitusjonslegemidler er sterkt avhengighetsskapende og har stor gateverdi.
For å sikre at legemiddelet ikke blir omsatt eller gitt videre til uvedkommende, og derved setter andres liv og helse i fare, underlegges utleveringen streng kontroll.

Kilde: helsenorge.no

Gikk til søksmål

Nina Austad er ikke den eneste som har reagert på medisintilbudet.

I fjor gikk flere hundre LAR-pasienter til søksmål mot staten, fordi de mener menneskerettighetene brytes. Saken er fortsatt ikke ferdig behandlet.

Austad og 98 andre rundt om i hele landet har gått til Pasient- og brukerombudet for å få hjelp.

Pasient- og brukerombud i Agder, Hanne Damsgaard, mener vi må ha en retningsendring innen LAR.

– Vi må ha større grad av tillit til disse pasientene, sier hun.

Hun poengterer at LAR-pasientene har pasientrettigheter som skal ivaretas. Likevel opplever mange å bli mistrodd.

– Det finnes cirka 8000 LAR-pasienter her i landet. Det vi har sett er nok bare toppen av et isfjell, sier Damsgaard.

I Pasient- og brukerombudets nasjonale årsmelding står det at LAR-pasienter må gis en større medvirkning til sin egen behandling.

Beviste at hun ble syk

For å bevise at hun faktisk ble syk av medisinen hun fikk, samtykket Nina Austad til å legges inn. Så fort hun fikk det flytende metadonet ble hun dårlig.

– Jeg spydde første dagen. Heldigvis.

Etter gjentatte søknader fikk Austad til slutt metadon i pilleform.

Nå er hun frisk nok til å kunne nyte en kaffe i vårsola.

Det er også til stor lettelse for dem rundt henne.

– Jeg er voldsomt glad for at Nina nå har fått tabletter. Jeg ser en enorm forskjell i helse og fungering, sier Åse Valand, miljøterapeut i Kristiansand kommune.