Hopp til innhold

Flere barn utsettes for vold: – En skremmende utvikling

På ti år har antall saker hvor barn utsettes for voldslovbrudd økt med 75 prosent. For «Johan» (9) er mobbingen så brutal at han ikke klarer å være på skolen mer enn halve tiden.

Mobbesak anonym gutt

Siden 1.-klasse har gutten blitt utsatt for vold og trusler. Nå har Statsforvalteren tatt grep.

Foto: Leif Dalen / NRK

– Allerede i 1.-klasse ville han ikke gå på skolen, men sa aldri hvorfor. Jeg var usikker på hva som lå bak, om han bare var hjemmekjær, forteller mor om «Johan».

Av hensyn til guttens alder, og at mobbingen fortsatt pågår, benyttes et fiktivt navn.

Hun kontaktet skolen, som skal ha svart at sønnen hadde det fint.

– En dag kom to elever på døra og fortalte at sønnen min hadde blitt rundjult.

Skolen tok tak i saken. Det skjedde aldri noe mer mellom «Johan» og den andre eleven.

Derimot tok en annen elev over.

Dyttet i murvegg. Donaldkul i panna.

Kvelt.

Slått med pinner. Sår på lår og kne.

Fra mors notater

– Jeg kontaktet skolen umiddelbart, med stor tro på at konflikten ville løses like fort som tidligere, sier mor.

Hun tok feil. Nå har Statsforvalteren tatt grep.

– Jeg er redd han blir så ødelagt at han ikke kommer seg ut i jobb eller fungerer sosialt.

Mobbesak anonym gutt

– Jeg vil at han skal gå på skolen for å treffe venner og lære, samtidig som det er galskap å tenke på at jeg sender han hit, sier mor.

Mobbesak anonym gutt

Flere barn ofre for voldslovbrudd

På forespørsel fra NRK har SSB tatt ut egen statistikk for de siste ti årene. Den viser at lovbrudd basert på vold og psykisk vold mot barn i aldersgruppen 0-14 år har økt kraftig.

  • I 2020 ble det registrert 2556 unike barn utsatt for en eller flere slike krenkelser.
  • Det er en økning på 75,9 prosent i 2020 sammenlignet med 2010.

Mishandling i nære relasjoner er trukket ut for å forsøke å kartlegge hvor mange barn som blir voldsofre på andre arenaer enn i hjemmet.

– Flere barn blir registrert som ofre for fysisk vold, trusler og annen hensynsløs atferd nå enn for ti år siden, forteller Reid Stene hos SSB.

En av de som har sett dette i sin arbeidshverdag er oppvekstombud Erik Songe-Møller i Agder. Han forteller om en økning i saker på småskoletrinnet med tendenser til vold.

Se faktaboks om tallene nederst i artikkelen.

Reid Stene

Reid Stene hos SSB har bidratt med tall som viser barn som personofre for voldslovbrudd.

Foto: Per Kristian Lie Løwe / SSB

Fulltidsjobb å følge opp

Mor til «Johan» anslår at hun er på telefonen med skoleledelsen 1,5 time om dagen.

I tillegg har hun samtaler med ordfører, lege, skoleeier, helsesøster, rådmann, statsforvalteren, politidistriktet, familieterapeut og barnas jurist.

– Det er en 200 prosent stilling å følge opp, sier mor.

I år har ikke «Johan» vært på skolen mer enn halvparten av tiden, og det i samråd med fastlegen.

Angrepet med isklump. Skrubbsår ved øyet. Blod.

Slått i ryggen.

Dyttet ned en skråning.

Fra mors notater
Mobbesak anonym gutt

– Det er ikke mye igjen av den gutten jeg kjenner han som, sier mor om «Johan».

Foto: Leif Dalen / NRK

Vold av medelever: – Flere av barna er seks-sju år gamle

NRK har kontaktet elevombud og mobbeombud landet rundt for å sjekke problematikken flere steder.

Oslo:

Mobbeombudet forteller om ukentlige saker med slag, spark og truende språkbruk. Majoriteten gjelder barnetrinnet.

– Fellesnevneren er at barna er fortvilet eller frustrerte, og at skolen ikke klarer å være godt nok i forkant, sier Kjerstin Owren.

Mobbeombud Kjerstin Owren

Trøndelag:

Hans Lieng forteller om en dobling i løpet av to skoleår i antall henvendelser som gjelder mobbing i 1. klasse.

Hans Lieng Mobbeombud Trøndelag

Agder:

Årsrapporten til elevombudet i Kristiansand 2020/2021 viser en nær dobling i ombudets saker om vold av medelever over de siste tre årene.

– Flere av barna er seks-sju år gamle, forteller Tone Martha Sødal.

Tone Martha Sødal

Vestland:

– Det er ikke uvanlig at vi hører at barn er fysisk voldelig mot hverandre. Vi er kjent med at barn slår, ødelegger ting eller spytter i maten til andre, sier mobbeombud Aina Drage.

Aina Drage Mobbeombud Vestland

Møre og Romsdal:

– Skoleåret 2020/2021 så vi at 81 prosent av sakene på småtrinnet gjaldt skolemiljøet til gutter, noe vi synes er bekymringsfullt og følger ekstra med på dette skoleåret, forteller Kristin Øksenvåg.

Fysisk krenkelser som knuffing, spark, pirke borti og trusler kan være en del av noen av sakene.

Kristin Øksenvåg, mobbeombod i Møre og Romsdal

Ikke i tråd med opplæringslova

Det har gått så langt at «Johan» har fått legeerklæring.

Emne: FRAVÆR FRA SKOLE

Pasienten har vært utsatt for varig fysisk og psykisk trakassering på skolen og har utviklet en skolevegring og mistillit til det voksne personalt på skolen.

Han viser til tegn til negativ psykisk påkjenning som søvnforstyrrelse, mareritt, emosjonell labilitet, usikkerhet og nervositet. Plagene er dokumentert.

Tilstanden kan relateres direkte til forholdet på skolen og hans fravær er sykdomsbetinget.

Mor mener at «Johan» henger bakpå faglig som følge av fraværet.

– Det er hjerteskjærende å høre han si at ingen bryr seg, og at han like gjerne ikke kunne vært her. Det er ikke mye igjen av den gutten jeg kjenner han som.

Truet med kniv.

Klort.

Stengt inne.

Slått i ansiktet. Neseblod. Flere ganger.

Fra mors notater

Mor forteller om upresise referater fra møter, drittslenging fra det voksne personalet foran sønnen og bortforklaringer om at volden skjedde «ut av det blå».

Statsforvalteren har konkludert med at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten etter opplæringslova § 9A-4 for å gi «Johan» et trygt skolemiljø.

Emne: STATSFORVALTERENS VEDTAK I SAK OM SKOLENS AKTIVITETSPLIKT

Skolen har ikke fulgt godt nok med på elevens opplevelse av skolemiljøet.

Skolen har ikke oppfylt plikten til å gripe inn.

Skolen har ikke oppfylt plikten til å varsle skoleeier.

Skolen har ikke undersøkt nok for å finne hva som ligger bak elevens opplevelse.

Skolen har ikke satt inn tiltak som har vært egnet til å bedre elevens opplevelse av skolemiljøet.

Skolen har ikke vist hvordan elevens beste er lagt til grunn ved valg av tiltak.

Skoleledelsen har ikke kommentert situasjonen til «Johan», men har gitt en generell uttalelse, som kan leses i sin helhet i slutten av artikkelen.

– Ikke lovlig eller etisk forsvarlig

– At flere barn nå enn for ti år siden blir utsatt for voldslovbrudd er en skremmende og negativ utvikling, sier spesialrådgiver André Baraldsnes, ansatt ved RKBU.

Baraldnes er orientert om situasjonen til «Johan».

Det er ikke innenfor lovverket eller etisk forsvarlig at et barn skal oppleve det som er beskrevet her.

Mobbesak anonym gutt

Mor er redd toget har gått - at «Johan» ikke kommer til å se tilbake på barndommen som «bare» dårlige minner, men som traumer.

Foto: Leif Dalen / NRK

Reduserer menneskelige evner

Baraldsnes forteller at alvorlig mobbing over lang tid kan føre til stor belastning for den som mobbes.

– Først pleier det å vise seg som manglende konsentrasjon og engstelse. Engstelsen kan utvikle seg til mer permanent angst, depresjon og selvbebreidelse.

Mobbingen kan også oppleves fysisk, som mageknip og hodepine.

Å bære med seg et traume av vedvarende krenkelse kan redusere et menneskes evne til å stole på andre og føle seg trygg i relasjoner.

André Baraldsnes

André Baraldsnes synes tallene fra SSB viser en skremmende utvikling.

Foto: Uni Research

Oftere i kontakt med politiet

Også den som mobber kan få trøbbel senere i livet.

– Studier viser at barn som mobber havner oftere i kriminalregister enn venner som ikke mobbet. Det er fordi de tar med seg grenseoverskridende atferd inn i voksenlivet.

Det er viktig at krenkende atferd stoppes, de involverte får hjelp og at skolen iverksetter tiltak for begge parter.

Det finnes håp

Baraldnes forteller at et godt nettverk og nære relasjoner kan dempe mobbingen.

– Dersom barnet får mye støtte i klassen, kan det ikke bare bidra til å stoppe mobbingen, men hindre en følelse av skam og begrense den psykiske belastningen.

Mor er veldig glad for at «Johan» har venner i klassen.

Hadde han ikke hatt venner som stiller opp, hadde det vært enda skumlere, sier hun.

En dag skulle «Johan» og mor i møte med skolen.

Det endte med at mor gikk på møtet alene, fordi sønnen heller ville bli igjen ute med klassekameratene.

Slike lysglimt gir moren håp.