Hopp til innhold

Sliter med å skaffe nok boliger til ukrainske flyktninger

Flere norske kommuner velger å ta imot færre ukrainske flyktninger i år. Mangel på boliger er en av årsakene.

Kyrre Jordbakke, rådmann i Lindesnes.

Rådmann i Lindesnes kommune Kyrre Jordbakke sier det spesielt er mangelen på boliger som gjør det vanskelig å ta imot flere enn hundre ukrainske flyktninger.

Foto: Kai Stokkeland / NRK

– Å bosette hundre personer krever mye av oss, men vi skal greie det, sier rådmann i Lindesnes kommune Kyrre Jordbakke.

Kommunen helt sør i Norge er bedt om å ta imot 180 ukrainske flyktninger i år, men mente det var for mange. Politikerne vedtok derfor rett før jul å si ja til 100.

Dette var i tråd med administrasjonens innstilling.

– Vi vil gjerne ta imot flere, men da må vi ruste opp kapasiteten enten det handler om bolig eller helse, sier Jordbakke.

Lindesnes kommune er den kommunen i Agder som tok imot flest flyktninger i 2022 basert på antall innbyggere.

Da bosatte de 205.

– Vi har bosatt et høyt antall hittil så det er ikke så mye mer å hente. Dersom vi får en ny forespørsel om å ta imot flere enn hundre skal vi se på andre løsninger som for eksempel midlertidige boliger.

Les også Rekordmange flyktninger bosatt: Se hvor mange din kommune har tatt imot.

Sortlandbrua.

– Vanskelig å si nei

Kristiansand kommune bosatte i fjor rundt 450 flyktninger fra Ukraina.

Det er et antall avdelingsleder i introduksjonsavdelingen Pål Bjørkkjær er godt fornøyd med.

Samtidig ser han at det kan bli krevende å få tak i boliger til de 530 ukrainske flyktningene kommunen er bedt om å bosette i 2023.

– Vi tror det kan bli utfordrende. Kapasiteten på boligmarkedet er nokså støvsugd nå. Kommunen har også få kommunale boliger, sier Bjørkkjær.

Av de 442 som ble bosatt i fjor bor kun fire i kommunale boliger. Resten har fått bolig via det private leiemarkedet.

– Det er vanskelig å si nei nå på grunn av den situasjonen som er i Ukraina. Det er et alvorlig bakteppe, sier Bjørkkjær.

Kristiansand sentrum

Kristiansand kommune bosatte i fjor 450 ukrainske flyktninger.

Foto: Per-Kåre Sandbakk

Har saumfart markedet

Birkenes kommune har også vedtatt å ta imot færre flyktninger enn de ble bedt om i år.

Ordfører Gyro Heia (Sp) sier årsaken er mangel på utleieboliger.

– Vi har allerede bosatt veldig mange og saumfart markedet for boliger. Nå begynner det å bli trangt og vanskelig å finne, sier Heia.

Gyro Heia

Birkenes kommune ble bedt om å ta imot 60 ukrainske flyktninger, men vedtok å ta imot 40.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Også i Bergen er utfordringene med å bosette flyktninger stor. I slutten av oktober var ikke kommunen en gang halvveis til eget mål for 2022.

Carjet Demir, som er leder av Introduksjonssenteret for flyktninger, sier de nå har bosatt cirka 700 av de 1000 flyktningene de ble bedt av IMDi om å bosette i 2022.

I 2023 har de blitt forespurt om å ta imot det samme antallet.

– Bystyret vil ta stilling til dette gjennom bystyrevedtak i februar. Jeg har ikke noen ytterligere kommentarer til dette, sier Demir

Les også Første jul i Norge: – Savner pappa i Ukraina

Pynter juletre. Flyktninger fra Ukraina i Grimstad.

IMDi: – Noen kommuner opplever press

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har bedt norske kommuner ta imot 35.000 flyktninger i 2023. Det er omtrent like mange som i fjor.

IMDi opplyser at 33.000 flyktninger er bosatt eller på vei til å bli bosatt de siste ni månedene.

Direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn.

IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn forteller at IMDi forvalter tilskudd til kommuner som bosetter flyktninger.

Foto: IMDi

Tilbakemeldingene så langt er at det fortsatt er positiv bosettingsvilje i kommunene, men også at noen kommuner opplever press på flere kommunale tjenester som bolig, helse, skole og barnehage, sier direktør Libe Rieber-Mohn.

Hun sier de vil få en større oversikt når flere kommuner har behandlet dette politisk rett over nyttår.

Kommunene har svarfrist til 31. januar.

Les også Vokste opp uten moren – nå blir de skilt igjen

Arezoo og Shayan Jalilian

Les også Pantet for 90.000 kroner – nå skal han møte de han vil hjelpe

Herman Knutsen

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,58 kr
Dyrest kl. 20 2,56 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,7 kr 25 min.
  • Dusje 6,6 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,6 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %