Hopp til innhold

Rekordmange flyktninger bosatt: Se hvor mange din kommune har tatt imot

Norge har tatt imot og bosatt nesten 30.000 ukrainske flyktninger i 2022. På Sortland i Nordland har de tatt imot 900 prosent flere enn de hadde planer om da vi gikk inn i 2022.

Sortlandbrua.

Sortland kommune er en av mange kommuner som har bosatt flyktninger i året som har gått.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Rymma Sannufi pynter til sin aller første norske jul. I mai flyktet hun og sønnen fra Ukraina. Og i august kom mannen etter.

– Vi har allerede fått leilighet og jeg liker det meste, sier hun.

Hun trives godt i nordlandskommunen Sortland.

Kommunen med vel 10.000 innbyggere har i år bosatt 200 flyktninger. Dermed er de blant kommunene som har tatt imot flest flyktninger sammenlignet med folketallet.

Her kan du se hvor mange flyktninger din kommune har tatt imot.

Tabell en av en
KommuneArbeidsledighet i prosent
Alstahaug99
Alta191
Alvdal46
Alver188
Andøy84

Rymma Sannufi

Rymma Sannufi trives godt på Sortland. – Jeg trives veldig godt, og bor i nærheten av både skole og butikken som er fint.

Foto: Frida Brembo / NRK

– Mellomstor kommune med stort hjerterom

Vi skulle bosette 20 flyktninger også ble det fattet nytt vedtak med økning på 180.

Det sier Marit Sandver Seim. Hun leder integreringstjenesten i Sortland kommune.

– Hvorfor ble det så mange?

Vi gjorde et forarbeid med tanke på hva vi hadde kapasitet til å ta imot. Det handler om at vi er en mellomstor kommune med stort hjerterom.

Marit Sandvær Seim

Sortland kommune har hatt mange henvendelser fra utleiere som har ledig husrom.

Foto: Frida Brembo / NRK

Gjennom lokalavisa fikk de tak i både boliger og ressurspersoner som snakket språket.

– På boligsiden har vi hatt utrolig mange henvendelser fra utleiere som har gitt bolig til oss. Det skal ikke bli utleiers eldorado. Vi er veldig nøye på å holde oss på et prisnivå som gjenspeiler markedet ellers, sier hun.

Les også Ukrainske Dariia og Veronika overrasker forskerne: – Når vi er på butikken smiler alle

 Ukrainerne Dariia Pletnova og Veronika Tsarfina (begge 19 år)

Historisk stort omfang

Rymma Sannufi er en av nesten 30.000 flyktninger i Norge som nå er på plass i boliger.

Bosettingen av flyktninger har gått i en formidabel fart og omfang gjennom 2022. Det skyldes en veldig stor innsats fra mange aktører, og ikke minst norske kommuner.

Les også Dette er forskjellene på en flyktning fra Syria og Ukraina

Jenter ikled termotepper for å holde varmen

Det sier Libe Rieber-Mohn. Hun er direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

– Kommunene har vist en evne til å snu seg rundt og bosette flyktninger i et historisk stort omfang. Vi har i løpet av de siste 6 månedene bosatt flere flyktninger enn hva det har vært bosatt de siste fem årene.

Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Libe Rieber-Mohn har et håp om at flere flyktninger blir bosatt til neste år.

Foto: Raheela Chaudhry / Imdi

Ønsker å hjelpe

Ute i havet i Rogaland ligger Utsira kommune. Kommunen med rundt 200 innbyggere har sagt ja til å bosette 30 flyktninger. Så langt er 15 på plass.

– Det har vært veldig fint.

Det sier varaordfører Tove Helen Grimsby til NRK.

– Hvorfor har dere sagt ja til så mange?

– Det er fordi vi har plass. Og vi ønsker å hjelpe til når det er en så stor krise. Når vi har muligheten er det en selvfølge at vi gjør det, sier hun.

Bildet viser hus og en vei på Utsira. Det er snø på bakken. Veien er brøytet.

Utsira kommune har sagt ja til å bosette 30 flyktninger.

Foto: Atle Grimsby / Utsira kommune

Til neste år anslår myndighetene at det kommer 35.000 nye flyktninger til landet.

– Kommunene har frist til januar på å gi tilbakemelding. Og vi har et håp om at bosettingsviljen fortsatt vil være høy. Samtidig får vi tilbakemeldinger fra noen kommuner om at det er mangel på boliger, og at det er press på tjenestetilbudet i enkelte kommuner, sier Rieber-Mohn.

Og ordføreren i Sortland kommune er klar på at flyktningene er en ressurs.

– Dette er på mange måter en ressurs for våre lokalsamfunn. Det er fantastisk den jobben som er gjort, sier Karl-Erling Nordlund.