Klarer ikke forklare dødsgåte

Forsker Jon Ivar Elstad har skrevet rapporten «Hva er det med Arendal og Ålesund – og Oslo», som ser på dødelighetsforskjeller mellom 20 store og mellomstore norske byområder, i tillegg til Oslo.

Seiglivet i Møre og Romsdal

Rapporten fra NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, slår fast at Ålesund og Molde er på topp når det gjelder forventet levealder, mens Arendal og Oslo er på bunnen.

Folk i Arendal kan forvente å leve cirka 2,3 år kortere enn innbyggere i Ålesund.

Rapporten er basert på forventet levealder i perioden 2004–2008.

Finner ingen god forklaring

Elstad har ifølge Agderposten saumfart all mulig statistikk; befolkningssammensetning i forhold til inntekt, utdanning, skilsmisser, uførhet, arbeidsledighet og innvandring.

Også usunn livsstil–tobakksbruk, alkoholinntak og farlig bilkjøring, byenes helsetjenester og flytting mellom byer er gransket.

«Ikke mye–faktisk svært lite–av byforskjellene blir forklart på denne måten», skriver han i rapporten.

– I min forskning har jeg ikke klart å påvise årsakene til forskjellen i dødelighet i norske byer. Vi greier ikke å forklare de påtakelige forskjellene, utdyper han overfor Agderposten.

• LES OGSÅ: Fedme like ille som røyking

Utdanning spiller inn

Ifølge forskeren tyder alt på at forskjellene i dødelighet vedvarer, til tross for at dødeligheten i Norge har blitt redusert over mange tiår.

• LES OGSÅ: Vi blir stadig eldre

Det mest forklarende han har kommet frem til er at innbyggere med lav utdanning lever betydelig lengre i de «sunne» byene.

De med høy utdanning lever derimot omtrent like lenge i alle byene, og det er dermed dødeligheten blant de lavt utdannede som utgjør forskjellen.

I tillegg utgjør inntektsforskjellene internt i byene en viss forskjell.

– I sum kan dette bety at dødelighetsforskjellene mellom byområdene har noe å gjøre med omfanget av den sosiale ulikheten i bysamfunnene, sier Elstad.

• Les hele rapporten her

– Et kjempemysterium

Kommuneoverlege Erik Werner i Arendal er overrasket over hvorfor arendalittene kommer så dårlig ut.

– Det er et kjempemysterium, og jeg vet ikke hvordan vi skal tolke det. Jeg har prøvd å se litt på tall for sykelighet generelt, og det strider egentlig mot litt av det vi vet fra før. At ikke Finnmark og Nord-Norge kommer sterkere ut i denne statistikken, funderer Werner.

Manglende studentmiljø

Koblingen til utdanning kan virke påfallende med hensyn til Arendal. Werner peker ut det manglende studentmiljøet i byen med drøyt 40.000 innbyggere som en mulig årsak.

– Det som skiller ut Arendal mest er at det ikke finnes noen andre norske byer på størrelse med Arendal som ikke har et høyskole- eller universitetsmiljø, sier Werner.

– Med det tenker jeg at alle mellom 20 og 30 år som vil ha utdannelse reiser ut av byen. Noen av de kommer tilbake, men da er de blitt voksne. Det gjør at de som blir igjen i den aldersgruppen per definisjon har en statistisk høyere risiko for å pådra seg sykdommer og sykefravær. Kanskje påvirker det også dødeligheten i et stort perspektiv, nærmest spør Werner.

Tror på «naturlige» forklaringer

Nå skal helsetjenesten i kommunen gå nærmere inn på rapporten og forsøke å finne årsakene bak tallene.

Werner har foreløpig ikke studert rapporten nøye.

– Men det er veldig vanskelig å tenke seg at ikke noen av de kjente størrelsene som vi vet påvirker dødelighet og sykelighet ikke har betydning. For eksempel sykefravær, sykelighet i seg selv og sosioøkonomiske forhold. Veldig rart å tenke seg at ikke noe av dette skal ha betydning, mener Werner.

• LES OGSÅ: Menn lever lenger enn før

Tror på sammenheng med levekårsutfordringer

Fylkeslege i Aust-Agder, Anne Sofie Syvertsen, tror ikke svaret ligger i at arendalitter er mer usunne enn andre.

– Jeg tenker at det kanskje først og fremst er sosiale og politiske forhold som ligger til grunn, tror Syvertsen.

– Dette med at vårt fylke har en kortere forventet levealder enn andre fylker er vi kjent med. Vi vet at vi har mange utfordringer både på det medisinske og på levekårsområdet i vårt fylke som vi absolutt bør gjøre noe med, og som er delforklaringer. Men det som man skriver i denne rapporten er bare delforklaringer som ikke gir det hele bildet, sier Syvertsen.

– Det er et veldig interessant funn at det ikke vil hjelpe bare med røykekampanjer, leve sunt-kampanjer eller lignende. Det er også andre faktorer som spiller inn og som i større grad vil gå på kanskje det sosiale levesettet og hvordan samfunnet er innrettet, enn på det rent medisinske, sier Syvertsen.

Blir politisk sak

Hun mener dermed saken må bli en politisk sak, og får lovnad om dette av leder for helse- og omsorgskomiteen i Arendal, Irene Henriksen Aune (H).

Politikerne i byen vil ta tak i rapporten.

– Det vil vi. Det er en veldig interessant rapport, og jeg synes det er en del overraskende funn, selv om den kanskje ga flere spørsmål enn svar, sier Henriksen Aune.

– Det vi ser er at det med kort utdanning er noe som blir trukket frem. Det er der man kanskje ser de største forskjellene. Det er et område vi har hatt fokus på en stund, i og med at vi vet at vi har en stor andel med lav utdanning i vår kommune, sier Henriksen Aune, som innrømmer at hun er bekymret.

– Jeg synes det er ganske alvorlig. Vi har jo sett på oss selv som en del av det blide sørland med det gode liv. Når det kommer sånne tall på bordet, så må vi helt klart ta det på alvor, varsler hun.

Vil øke andelen utdannede

– Hvis det med utdanning faktisk er noe av det som gir markante forskjeller, så må vi se på hva vi kan gjøre for å øke andelen i befolkningen med høyere utdanning. Det kan være både å tiltrekke oss de som har høyere utdanning, men også å gjøre det attraktivt for vår egen befolkning å ta høyere utdanning, sier Henriksen Aune.

Hun nevner samtidig tiltak som går på å hindre «drop-outs» fra skolen og å forsøke å gripe inn i tidlig alder om man oppdager barn som sliter, for å forebygge fremtidige levekårsproblemer.

– Vi har satt det med levekårsproblematikken på agendaen. Det er noe det er tverrpolitisk enighet om å jobbe med. Vi må nok gå nærmere inn på detaljene i rapporten og se på hva vi skal ta tak i, varsler Høyre-kvinnen.