NRK Meny
Normal

– Positive samtaler har det vært mange ganger før

Mathilde Moland tror ikke på noen snarlig løsning for sin fengslede sønn Tjostolv og Joshua French i Kongo, til tross for nye oppløftende møter mellom norske og kongolesiske myndigheter.

Mathilde Moland og Kongo-fanger

Mathilde Moland tror ikke de dødsdømte nordmennene blir overført til Norge med det første. (Arkivfoto)

Foto: Tore Meek/Scanpix, Sander Heggheim/NRK. Montasje: Leif Dalen

Ambassadør Jon Vea var nylig i intens møtevirksomhet med kongolesiske myndigheter i en uke.

Ifølge ambassadøren er de nye ministrene i Kongo innstilt på å finne en løsning for dødsdømte Tjostolv Moland og Joshua French.

Ikke mer optimistisk enn før samtalene

Mathilde Moland jubler ikke av den grunn.

– Positive samtaler har det vært mange ganger nå. Og vi har vært optimistisk mange ganger, sier hun til NRK.no.

– Nå er det en ny regjering, så kanskje det kan føre til noe. Men jeg er ikke særlig mer optimistisk enn før samtalene, erkjenner Moland.

Redd saken legges i skuffen

Hun håper samtalene blir fulgt opp, men er redd saken faller i prioritet etter at møtene nå er ferdige.

Jon Vea

Ambassadør Jon Vea har møtt ministre fra den nye Kongo-regjeringen og diskutert overføring til Norge for Joshua French og Tjostolv Moland. (Arkivfoto)

Foto: NRK

– Jeg har veldig sterk mistanke om at når de norske representantene har reist fra Kinshasa, så blir saken lagt i en skuff hos de enkelte ministrene. Og der ligger den til de begynner med en ny runde med masing, frykter Moland.

Også ambassadør Jon Vea mener man må være nøktern i håpet om en snarlig løsning.

– Det har vist seg at ting tar tid i Kongo, sa Vea, som under møtene etterlyste svar på statsminister Jens Stoltenbergs brev til presidenten i Kongo om nordmennenes situasjon, et brev som ble sendt i mars i år.

Mister ikke håpet

Troen på å få sønnen hjem har Mathilde Moland imidlertid ikke mistet. De to nordmennene har nå sittet i kongolesisk fengsel i over tre år.

– En kan ikke bare miste troen, for da kan en bare legge seg til. Det går ikke. En har selvfølgelig et sterkt håp om at dette skal få en god slutt.

– Men det tar på. Nå er det snart to år siden jeg var der nede og hadde dette møtet med presidentfruen. Så tiden går, sukker hun.

– De er realistiske

Det er om lag to uker siden hun sist snakket med sønnen. Da var det snakk om møtene som nå har vært i Kinshasa, og sønnen uttrykte håp om at de skulle føre til noe.

– De er veldig realistiske de også, sier hun, men legger til at det virker som de klarer å holde motivasjonen oppe.