Landssviket som splittet en hel bygd

Hvordan kunne den lille bygda Finsland ha hele 68 medlemmer i Nasjonal Samling?

Landssviket i Gaute Heivolls egen hjembygd Finsland trigget forfatteren til å skrive boken «Sang for sekstiåtte forrædere». Historien om da krigen kom til bygda. En historien de fleste har ønsket å glemme.

En splittet bygd

Finsland kirke, som stammer fra 1803, er sentral i Gaute Heivolls siste roman.

En bok om da krigen kom til bygda og innbyggerne måtte velge side.

– Det var splid. Bygda ble kløyvd i to og det var enkelte som mente at oppgjøret skulle ha vært krassere, forteller Heivoll.

Da Tyskland okkuperte Norge var Nasjonal Samling, NS, det eneste partiet man hadde lov å være medlem av.

I krigsårene ble hele 68 innbyggere i Finsland medlemmer av NS.

I boken peker Heivoll på at innbyggere ble lokket med i partiet av sterke personligheter i bygda. NS-medlemmer skal også ha fått kjøpe tobakk billig.

Nå har forfatteren foreviget historien folk ikke har ønsket å snakke om, svart på hvitt.

– Jeg tror man valgte det som en ubevisst strategi, å fortie alt sammen. Konsekvensen er at min generasjon vet lite om det som foregikk og hvorfor det skjedde. Dermed lyktes man på sett og vis med strategien om å ikke snakke om det.

Spliden blant innbyggerne er en skamplett i bygdas historie. Heivoll mener måten bygda taklet historien på viser at vonde ting ble tiet i hjel.

– Vanskelige ting, det lot man ligge. Det snakket man ikke om, sier forfatteren.

• LES OGSÅ: Bokanmeldelse: Sang for 68 forrædere
• LES OGSÅ: Arne ble avhørt i «Skrekkens hus» som 12-åring

Rekordmange i NS

Arkivet fred- og menneskerettighetssenter i Kristiansand forteller en viktig historie om hva som skjedde på Sørlandet under krigen. Også om de rekordmange NS medlemmene i Finsland.

Direktør for «Arkivet», Audun Myhre, mener det er forståelig at så mange gikk over til nazistenes side.

– De sentrale personene meldte seg inn i NS og var på en måte «bjellekuer» i lokalsamfunnet, dermed fulgte mange etter. Den positive siden av nazistenes ideologi med bonderomantisk framstilling av verdier appellerte nok til et patriarkalsk samfunn, sier Myhre.

Gaute Heivoll har skrevet om bygda si før.

Romanen «Før jeg brenner ned», den sanne historien om en pyroman som gikk løs i Finsland, er solgt til 25 land og filmatisert.

Fortellingen om de 68 forræderne handler ikke bare om hans egen bygd.

– Historien er interessant utover bygdas grenser. Den viser noe hva som kan skje i et lite samfunn hvis omstendighetene ligger til rette for det, mener forfatteren.