– Hvor mye jeg stoler på klokka varierer. Hvis jeg løper med venner, og vi har tre forskjellige klokker, kan de vise tre forskjellige svar, sier Synne Groufth-Jacobsen.
Ulike modeller av puls- og smartklokker har forskjellige sensorer og algoritmer som måler resultatet av treningsøkta.
Det gjør at resultatet kan bli over- eller underestimert.
Synne Groufth-Jacobsen har ikke full tillit til pulsklokka si.
Foto: Espen Bierud / NRKTrenger ikke validering
Benedikte Western er stipendiat ved institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder.
– Særlig data om energi- og kaloribruk kan være uriktig, sier Western.
Hun forklarer at aktivitetsmålere som blir brukt i forskning må gjennom en rekke nøyaktige, kompliserte og dyre målemetoder. Det er for å kvalitetssikre målingene.
Aktivitetsklokker som selges til kunder trenger ikke å gå gjennom denne typen validering for å være på markedet.
Styrketrening i fare for å ikke bli registrert
– De fleste moderne aktivitetsklokker har et akselerometer, forteller Western.
Hva som skal til for at treningsøkta skal bli registrert, og om den havner i kategorien lett, middels eller høy intensitet, varierer.
– En utfordring er at akselerometeret kan fange opp bevegelser som strikking og tannpuss. Da står den i fare for å registrere dette som en aktivitet med moderat til høy intensitet eller som skritt.
Samtidig kan aktivitet stå i fare for å ikke bli registrert, til tross for høy intensitet. Det kan skje om det ikke gir bevegelse i klokka. Eksempler på dette er sykling eller styrketrening.
Western forteller at å sammenligne data fra ulike pulsklokker noen ganger blir feil, da klokkene har ulike sensorer og algoritmer som tolker treningen.
Foto: ESPEN BIERUD / NRK– Lytt til kroppen din
I tillegg til sensorene, avhenger klokkas nøyaktighet av algoritmer.
– Det finnes like mange algoritmer som det finnes sensorer og klokkemodeller, sier Western.
Derfor er det noen ganger helt feil å sammenligne data fra ulike klokker.
– Du bør ikke la klokka bestemme om du skal klappe deg selv på skulderen etter en økt. Du må lytte til kroppen din, er tipset fra Western.
På den andre siden viser forskning at aktivitetsklokker kan virke motiverende for mange.
– Det at deltagerne kan følge med på aktiviteten sin gjør at de blir mer bevisste. De tar kanskje en ekstra tur i løpet av dagen for å nå mål de selv har satt seg.
Benedikte Western forsker på hvor riktig informasjon treningsklokker og apper gir forbrukerne.
Foto: ESPEN BIERUD / NRKVektlegger optimalisering
NRK har spurt to av de største leverandørene av pulsklokker, Polar og Garmin, om hvordan de kvalitetssikrer klokkenes målinger.
Polar svarer at de alltid er ute etter å fornye og forbedre produktene og tjenestene sine, og at det også gjelder optimalisering.
– Polar har en rekke samarbeidspartnere for å opprettholde det høyeste nivået av vitenskapelige standarder, skriver servicekoordinator Christoffer Arvidsson i en e-post til NRK.
Jan-Åke Arenäs, på vegne av Garmin, skriver følgende:
– Garmin er avhengige av sensorer som sporer bevegelser. Dataene og informasjonen som leveres av disse enhetene er ment å gi et nært estimat av aktiviteten din.
