Festpølsa står sterkt i kongeriket Norge: – Det er veldig godt! – NRK Sørlandet

Hopp til innhold

Saken oppsummert

Pølser er en populær matvare på 17. mai i Norge, og mange forbinder pølser med nasjonaldagsfeiringen.
Pølse som festmat ble etablert allerede på 50-tallet i Norge, ifølge professor i sosiologi ved Høyskolen i Kristiania, Runar Døving.
Pølser er praktiske å servere utendørs, noe som passer godt med 17. mai-feiringen som ofte foregår ute i skolegårder og parker.
Det er mange myter knyttet til hva pølser inneholder, men de er godt kontrollert og laget av sauetarm, storfekjøtt, grisekjøtt og grisespekk, samt tilsatt melk, stivelse og krydder.
For å få den perfekte wienerpølsen, anbefaler kokken Rolf Øygarden at pølsene trekker i fem til seks minutter, og ikke koker. Han anbefaler også pølsebuljong og laurbærblad i vannet.

– Det er veldig enkelt, det er bare å putte oppi en lompe, ketsjup og sennep og så har du et godt, lite måltid.

Det sier Jan Petter Hanisch som for anledningen har kjøpt seg en Frankfurter pølse på Snadderkiosken i Kristiansand noen dager før 17. mai.

Han er en av mange som også har tenkt å nyte noen pølser på nasjonaldagen.

– Det er veldig godt, sier han.

For han er ikke alene om å synes at pølser er godt.

I løpet av fjoråret kjøpte kundene til Norgesgruppen tre tusen tonn wienerpølser, og seks tusen tonn grillpølser.

Det viser tall fra Norgesgruppen.

Skal du spise pølse på 17. mai?

Tradisjon på 50-tallet

– Pølse som festmat var etablert allerede på 50-tallet.

Det sier professor i sosiologi ved Høyskolen i Kristiania, Runar Døving, som også har forsket på mat.

Selv synes han det er litt snålt at vi spiser pølser på 17. mai.

– Det er nasjonaldagen så vi burde kanskje spise noe annet, sier han.

Professoren tenker at pølser er praktisk og derfor har blitt en del av feiringen vår.

– Du kan dele pølser ut til flere og du kan gjøre det ute. Det passer å servere i en kiosk og i skolegården. Det egner seg godt som mat ute, sier han.

Det er det flere som er enige i.

Nattmat på slottet

– Vi må ikke glemme at pølse er jo også veldig godt, forteller professoren.

Da han skrev forskningsartikkelen om pølsetradisjonen i Norge fant han et bilde av Dronning Sonja som spiste pølse på nyttårsaften.

– Kongen og dronningen serverer pølse som nattmat, sier Døving.

Kongefamilien er ikke de eneste som kan nyte en pølse når det skal feires.

STATSPØLSE: Statsminister Jonas Gahr Støre spiser pølse på Arbeiderpartiets valgkampåpning i 2015.

KONGELIG WIENERPØLSE: Dronning Sonja tok seg tid til å spise en pølse i brød da kongefamilien vandret gjennom Middelalderbyen i Oslo i år 2000.

PØLSEPOLITIKK: Tidligere FRP-leder Siv Jensen spiser pølser under valgkampen.

KONGELIG PØLSE: Kronprins Haakon tar sennep på pølsa under et besøk på torget i Rjukan i 2018.

NATO-PØLSE: Også Nato-sjef Jens Stoltenberg spiser pølse i dress.

PØLSE PAUSE: Prinsesse Martha Louise og dronning Sonja tok seg tid til å spise en pølse i brød da de vandret med resten av kongefølget gjennom Middelalderbyen i mai 2000.

Døving mener at pølser også fungerer som en belønning, spesielt for barn.

– 17. mai er barnas dag. Pølse er derfor godt egnet på nasjonaldagen.

Myter om pølseinnhold

Professoren forteller at det er mange myter knyttet til hva pølser inneholder. Han kan fortelle at pølsa er godt kontrollert.

– De er laget av sauetarm som ofte er importert fra Mongolia eller Tyrkia. I tillegg er det storfekjøtt, grisekjøtt og grisespekk. Så er det tilsatt melk, stivelse og krydder, sier han.

Hvordan få den perfekte wienerpølsen

Kokken Rolf Øygarden mener at en wienerpølse må ha et skikkelig knekk.

Da må pølsene trekke i fem til seks minutter, og ikke koke. Kokken anbefaler pølsebuljong og laurbærblad i vannet.

– Men først og fremst tenker jeg at gode pølser med godt kjøttinnhold er viktig. Så må ketchup, sennep og sprøstekt løk på plass. Jeg synes karamellisert løk og agurksalat også er veldig godt, sier han.