Får likevel ikke hente opp skipsklokke

Dykkere får likevel ikke hente opp en av skipsklokkene fra vraket av det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro». Eieren av vraket sier nei.

«Rio de Janeiro»

«Rio de Janeiro» hadde tyske soldater om bord, som skulle deltatt i invasjonen av Norge, da det ble senket av en polsk ubåt 8. april 1940. Senkningen kan karakteriseres som et av de mest kjente krigsforlisene langs norskekysten – etter «Blücher».

Foto: Ukjent / Wikimedia

«Rio de Janeiro» ble senket av en polsk ubåt 8. april 1940. Rundt 200 av personene om bord omkom, mens 183 overlevde og fikk hjelp av lokalbefolkningen i Høvåg og Lillesand.

I fjor ble det kjent at vraket av skipet var funnet på 135 meters dyp utenfor Lillesand og lokale dykkere fikk tillatelse av Riksantikvaren til å hente opp en av skipsklokkene.

Vraket av det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» er funnet, 75 år etter at det ble senket utenfor Lillesand.

«Rio de Janeiro» ble i fjor funnet på 135 meters dyp utenfor Lillesand.

Eier klaget

Denne tillatelsen har nå Riksantikvaren omgjort, etter klage fra vrakets eier Saga Shipping.

Dykkerne får dermed likevel ikke hente skipsklokka, og de må også levere gjenstander som allerede er hentet fra vraket til Saga shipping. Det sier Ivar Nesse-Aarrestad hos Riksantikvaren.

– Skipets eier peker på at han ikke har gitt tillatelse til å hente opp skipsklokka og da må vi ta hensyn til det, sier Nesse-Aarrestad.

Vidar Johannesen og Tom Lundal

Vidar Johannesen og Tom Lundahl lette først etter vraket hver for seg. Etter hvert fant de ut at det kunne være lurt å samarbeide. Det ga resultater. Nå får de ikke hente opp skipsklokka som planlagt.

Foto: Elise Rønnevig Andersen / NRK

«Rio de Janeiro» ble bygget i 1914. Vraket er altså mer enn 100 år gammelt og et kulturminne under Riksantikvarens vern. Det er imidlertid Saga Shipping som eier og har forvaltningsansvar for dette og 400 andre krigsvrak langs norskekysten.

Daglig leder i Saga Shipping, Dag Ammerud, er fornøyd med at Riksantikvaren har tatt hans klage til følge.

– For det første er det viktig at alle ledd i dette blir vurdert. Her har man vært entusiastisk i forhold til noe, men man må likevel forholde seg til lovverket, og det har man gjort nå, sier Ammerud.

Vil gjerne ha klokka opp

Riksantikvaren tar gjerne imot en ny søknad om heving av skipsklokka fra «Rio de Janeiro», dersom eier gir skriftlig samtykke og det foreligger en konkret plan for hvordan den kan vises fram for allmennheten i tråd med eiers ønske.

Dag Ammerud sier han ikke har noe imot at skipsklokka vises fram, men han vil være med å bestemme hvor og hvordan.

– Det vil jeg drøfte med Sjøfartsmuseet og Riksantikvaren, sier Ammerud.

Ivar Nesse-Aarrestad i Riksantikvaren sier han er positiv til heving og utstilling og mener skipsklokka kunne blitt et flott minnesmerke.

– Det er en skipstragedie vi snakker om og starten på en veldig alvorlig del av Norges historie, nemlig angrepet på Norge. En utstilling av skipsklokka på en sentral plass i nærheten av der vraket ligger hadde vært flott, sier Nesse-Aarrestad.

NRK har forsøkt å komme i kontakt med finneren av vraket, Tom Lundahl, men han har foreløpig ikke vært tilgjengelig for en kommentar.

Dokumentar om "Rio de Janeiro" fra 1990

Dokumentar om "Rio de Janeiro" fra 1990.