Får avslag på behandling i utlandet: – EØS-regelverket ignoreres

– Helseministeren må svare for hvordan han vil forhindre at vi ikke får en ny trygdeskandale, sier stortingspolitiker Kari Kjønaas Kjos (Frp).

I flere år har norske myndigheter og EØS-tilsynet ESA kranglet. ESA mener at norske regler ikke oppfyller EØS-kravene. Norske myndigheter mener de tar feil.

Mens trygdeskandalen handler om mennesker som har fått krav om å betale tilbake trygd og blitt feil dømt for trygdesvindel, handler denne konkrete saken om pasienter som ikke får behandling i utlandet som de kan ha krav på.

– Jeg har ikke gått med fotlenke eller sittet i fengsel, men jeg er fratatt muligheten til å leve et normalt liv, sier Erna-Marie Storenes fra Grimstad.

Hun mener mange år med smerte og uførhet kunne vært unngått dersom det norske helsevesenet hadde godtatt at riktig diagnose og behandling for henne finnes i et annet EØS-land.

NRK har tidligere skrevet om hennes liv med sterke smerter og lange kamp for å få behandling.

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo Christoffer Conrad Eriksen, ser likhetstrekk mellom denne saken og trygdeskandalen.

– Det er skjult i lovverket at trygdemottakere har rett til å reise til et EØS-land med trygdeytelsene. På samme måte er pasienters rett til å få behandling i utlandet på statens regning skjult, sier han.

Åpnet sak mot Norge i 2014

På lik linje med trygdesaken, har EØS-tilsynet ESA lenge vært i diskusjon med Norge om mulige brudd på EØS-rettighetene.

Det begynte med klager fra norske pasienter som opplevde at det var vanskelig å få behandling i utlandet. På bakgrunn av dette begynte ESA å undersøke saken.

I 2014 ble det åpnet sak mot Norge. I 2017 ble det sendt en begrunnet uttalelse til Norge om brudd på EØS-reglene.

ESA mener at deler av den norske lovgivningen om pasientrettigheter ikke samsvarer med EØS-reglene.

Konklusjonen er at norske myndigheter har gjort det altfor vanskelig å få godkjent og dekket behandling i andre EØS-land.

Frykter at tusenvis kan være rammet

– Konsekvensene for enkeltmennesker er katastrofale og omfanget enormt, sier Espen Rognaldsen, styremedlem i Nakke- og Kjeveskaddes Landsforening til NRK.

Han tror at mange kan være rammet av nok en svikt i Norges holdning til EØS-rettighetene. Ingen nakke- og kjevepasienter har, ifølge Rognaldsen, fått godkjent søknader om behandling i utlandet av det norske helsevesenet. Dermed drar flere til utlandet for egen regning, for i det hele tatt å få en diagnose.

Akkurat hvor stor denne pasientgruppen er i Norge, finnes det ikke nøyaktige tall på.

– Med bakgrunn i tall vi har fått fra Stortinget, kan det berøre opp mot 27 000 skadde pasienter i året, sier Rognaldsen.

– Norske pasienter diskrimineres

Ifølge en meningsmåling Nakke- og Kjeveskaddes Landsforening utførte blant sine følgere, svarte 93 prosent nei på om de fikk adekvat utredning, behandling og oppfølging av nakkeskader i Norge. Av 557 som avga svar, svarte 516 nei.

9 av 10 i meningsmålingen mener altså at de ikke får et godt nok behandlingstilbud i Norge.

– Norske nakke- og kjevepasienter blir i praksis diskriminert, ettersom norsk helsevesen ofte ikke godtar diagnostiske vurderinger gjort av utenlandske leger. Resultatet er at rettssikkerheten er borte for svært mange alvorlige skadde pasienter, sier Espen Rognaldsen til NRK.

– EØS-regelverket ignoreres

ESA mener blant annet at norske pasienter ikke får en tilstrekkelig individuell vurdering på om behandlingen de kan få i Norge er like effektiv som behandlingen de kan få i utlandet.

Erna-Marie Storenes, som har klaget til ESA, kjenner seg igjen i det:

– Når jeg søker om behandling i utlandet, får jeg avslag på generelt grunnlag, sier hun.

Storenes mener rettighetene norske pasienter har etter EØS-regelverket, ikke tas hensyn til.

– EØS-regelverket ignoreres av dem som skal avgjøre saken i Norge, sier hun.

Etter flere avslag har hun tatt kontakt med flere klageinstanser, Helseministeren, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen – i håp om at noen skal reagere.

Så langt opplever hun at det ikke har vært til noe hjelp.

Uenig med ESA

Helse- og omsorgsdepartementet har hele tiden vært uenig med ESA:

«Etter departementets vurdering oppfyller dagens regelverk om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet Norges forpliktelser etter EØS-avtalen», står det på regjeringen.no.

– Ja, vi var ikke enige med ESAs vurdering i denne saken, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Maria Jahrmann Bjerke.

Hun sier at det imidlertid var behov for å gjøre regelverket mer tydelig.

Derfor ble det foreslått endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Begrunnelsen er at regelverket kunne gjøres mer tydelig, oversiktlig og tilgjengelig.

Forslaget til endringer har vært ute på høring siden 2018. Tilbakemeldingen fra det nasjonale klageorganet Helseklage, er at forslaget ikke «innebærer noen realitetsendring for pasienters rett til å motta helsetjenester i utlandet».

Når NRK spør om departementet nå er helt sikre på at dette ikke bryter med EØS-regelverket, viser Bjerke til sitt tidligere svar om at de ikke var enige med ESA.

– Er det aktuelt å ta en ekstra sjekk på om det er i tråd med EØS-regelverket?

– Departementet vil fortløpende vurdere om regelverket er fullt ut i tråd med regelverket, sier Bjerke.

– Bør avklare om ESA har rett eller ikke

Professor i rettsvitenskap Christoffer Conrad Eriksen, mener regjeringen nå bør avklare om ESA har rett eller ikke.

– EØS-reglene kan tolkes på flere måter. Hvis de er uenige med ESA, bør de forsikre seg om at de er på trygg grunn i sin tolkning av reglene, sier han.

Det er også flere som har sett likhetstrekk mellom denne saken og trygdeskandalen.

Den 4. november, tvitret jurist og forsker Anne Kjersti Befring om det.

Befring mener departementets forslag til endringer, har noen endringer som representerer forbedringer, mens andre helt klart er tvilsomme.

Hennes råd til departementet er å ta en ekstra gjennomgang.

– Jeg anbefaler å gå gjennom forslaget en gang til på bakgrunn av innholdet i EØS-regelverket og hvordan det er tatt inn i lovgivningen, sier hun.

Vil ha helseministeren på banen

Stortingspolitiker Kari Kjønaas Kjos (Frp) utfordrer nå helseminister Bent Høie.

– Mener han at man har fulgt opp ESAs kritikk av Norges implementering av EØS-regelverket knyttet til behandling i utlandet? spør Kjos.

– Vi har trygge system, men enkelte pasientgrupper blir dessverre kasteballer i helsevesenet uten å få hjelp.

Helseminister Bent Høie (H) mener de norske reglene hele tiden har vært i tråd med EØS-regelverket, men sier at de har fulgt opp ESAs kritikk på flere områder.

– Innspillet fra ESA om at regelverket har vært for komplisert, har vi tatt på alvor. Vi har fremmet en sak på Stortinget for å klargjøre dette, sier han.

– Kan pasienter på grunn av et komplisert regelverk ha ventet for lenge på behandling de kunne hatt krav på?

– Jeg er ikke kjent med det, men i saker som handler om å få behandling i utlandet fordi det ikke finnes god nok behandling i Norge, er det mange vurderinger som tas. Det er klart at det kan ha blitt tatt enkelte beslutninger som har vært for strenge og som pasienten vil kunne nå fram med i en rettssak, sier Høie.

Erna-Marie Storesnes tilhører pasientgruppen av nakke- og kjeveskadde som aldri har fått gjennom en søknad om dekket behandling i et annet land.

Hun sier at trygdeskandalen har gitt henne nytt håp.

– Håpet er at det store fokuset på trygdesakene vil få snøballen til å rulle, slik at helseministeren må redegjøre for hvordan EØS-regelverket anvendes i helsesaker, sier hun.

Saken som omhandler endringene i pasient- og brukerrettighetsloven ble tildelt helse- og omsorgskomiteen 9. april i år. Etter planen skal den behandles i Stortinget 13. desember.