– Jeg skulle gjerne hatt en person som kunne vært der umiddelbart og veiledet meg. For du blir så fortvilet og føler deg så alene, sier Marion Messel (63).
24. juli 2011 tok sønnen Kim sitt eget liv. Dagen etter skulle han ha fylt 20 år.
Det var moren som fant ham. I leiligheten han bodde i bare fem minutters gange unna hennes eget hus.
– Han visste ikke hvordan han skulle takle livet og så ingen annen utvei, sier hun.
Ferske tall fra Dødsårsakregisteret viser at 650 personer tok selvmord i 2019. Det tilsvarer nesten to hver dag.
Mange har etterlyst en bedre oppfølging av etterlatte.
I fjor høst kom regjeringen med en handlingsplan for forebygging av selvmord. Et av målene er at etterlatte skal få umiddelbar og varig oppfølging.
Det støttes av Marion.
– Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre når man står oppi situasjonen. Jeg savnet en person som kunne være der og gjøre meg trygg, sier hun.
Kjørt hjem av ambulansen
63-åringen tror en god løsning hadde vært om politiet på slike oppdrag har med en person som kan støtte pårørende umiddelbart.
Selv savnet hun råd om flere ting. Blant annet om hvordan tragedien burde formidles til Kims lillebror på 12 år og hvordan hun skulle takle vonde tanker og skyldfølelse.
Selv møtte hun bare politiet.
Ambulansepersonell kjørte henne hjem, der alt bare var rart og uvirkelig.
Etter noen dager fikk hun tilbud om krisehjelp.
Det tok tre år før Marion kom tilbake i arbeid. Hun tror at dersom hun hadde fått øyeblikkelig hjelp kunne livet vært annerledes.
– Du må være ressurssterk for å miste noen. Jeg tror det er fort gjort å bukke under hvis ikke du er sterk. Heldigvis hadde jeg andre som trengte meg, sier hun.
- LES:
Får ikke god nok oppfølging
LEVE, Landsforeningen for etterlatte etter selvmord, erfarer at mange ikke får god nok oppfølging.
– Noen steder er det god oppfølging fra dag én. Andre steder blir de overlatt til seg selv. Vi trenger et tilbud som er likt over hele landet, sier generalsekretær Terese Grøm.
Hun mener det er viktig at etterlatte får umiddelbar og langsiktig oppfølging. Dette fordi reaksjonene etter selvmord er så sterke og overveldende.
– Mange mister fotfestet og har selv lyst til å dø. De reaksjonene et selvmord igangsetter, gjør at det er helt avgjørende med god oppfølging, sier Grøm.
Hun vet det er etterlatte som opplever at de må rydde og vaske etter at selvmordet har skjedd.
– Å måtte gjøre slike oppgaver i tillegg til det traumet og sjokket som et selvmord er, er selvsagt ikke slik det skal være, sier hun.
Grøm mener løsningen kan være at politiet kobler på en rådgiver som bistår.
Står i sorggruppe-kø
Anne Giljebrekke (60) mistet sønnen Thomas (27) i selvmord i august 2019. I etterkant startet hun podkasten «Selvmordspodden».
Hittil har podkastens nesten 60 episoder hatt 24.000 avlyttinger.
Et av målene med den er å gjøre det lettere for pårørende å finne ut hvor de kan få hjelp.
– Da vi mistet Thomas ble jeg overrasket over lite hjelp vi fikk. Jeg har selv betalt for at jentene mine skulle få noen å snakke med. Selv står jeg fortsatt i kø for å være med i en sorggruppe, sier firebarnsmoren.
Gjennom arbeidet med «Selvmordspodden» har hun møtt og snakket med mange pårørende.
Gjengangeren er at det er tilfeldig hvilken hjelp de får.
– Noen kommuner er kjempeflinke. Andre opplever å måtte lete etter hjelpen selv.
Selv fikk hun etter 6 måneder samtaler med en likeperson fra LEVE og med en person på familiesenteret.
Anne Giljebrekke har selv bakgrunn som psykiatrisk sykepleier. Derfor vet hun at det finnes mye hjelp der ute, men å selv ta tak i dette føltes umulig midt i kaoset.
– Jeg skulle håndtere tre døtre og barnebarn samtidig som jeg selv var helt hudløs. Det å ta en telefon da kostet innmari mye.
Hun etterlyser også en person som kan fungere som en slags «guide» den første tiden.
Hun mener det gjerne kan være en likeperson, altså en person som selv har stått i samme situasjon som pårørende.
– Et kriseteam som kommer noen få ganger, er ikke nok. Det trengs tettere oppfølging fordi du er i en sjokkfase og ikke vet hva du skal spørre om.
Selvmordsforsker Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo mener alle kommuner bør ha en beredskapsplan for slike hendelser.
– I små kommuner er selvmord sjeldne. Dermed får de lite rutine på dette. Kommuner med lite erfaring burde derfor ha et rutineapparat å støtte seg på, sier han.
Må ikke overlates til seg selv
Pensjonert politioverbetjent Knut Skjelvan har bakgrunn som etterforskningssjef i Oslo-politiet. I flere år har han etterlyst bedre ivaretakelse av etterlatte etter selvmord.
– Pårørende er spørrende og trenger svar. Helt tilbake til 1994 så jeg stor mangel på oppfølging av etterlatte i selvmordsaker. Lite har blitt gjort siden da, mener Skjelvan.
Tidligere i år bestemte han seg for å gjøre noe for å dekke dette behovet. Da opprettet han et firma som hjelper pårørende med alt fra praktiske ting til samtaler.
Skjelvan mener det ville vært en samfunnsøkonomisk gevinst dersom etterlatte hadde fått tilbud om hjelp umiddelbart.
– Ved å gripe inn øyeblikkelig kan man i mange tilfeller unngå lange sykemeldinger i etterkant. I verste tilfelle kan man også unngå nye tilfeller der noen i nær relasjon tar sitt eget liv, sier han.
Har bevilget 20 millioner ekstra
Regjeringen vurderer nå om det bør utformes standardiserte oppfølgingsløp for etterlatte etter selvmord.
Det opplyser statssekretær i helsedepartementet, Maria Jahrmann Bjerke (H).
– Bakgrunnen er den forskjellen i tilbudet som mange etterlatte opplever. Vi skal gjøre dette i samarbeid med etterlatteorganisasjoner, opplyser hun.
Regjeringen har i år satt av 20 millioner kroner i friske midler til å følge opp handlingsplanen.
– Flere etterlatte opplever å måtte rydde opp selv etter selvmord i nære relasjoner. Har dere noen tanker om hvordan dette kan forbedres?
– I helsedirektoratets veileder anbefales det at politiet har et system for å rekvirere kyndige folk til å rengjøre og rydde, slik at de etterlatte slipper å gjøre dette selv, sier Jahrmann Bjerke.
- LES: