Hopp til innhold

Torunn (73) går på demensskole: - Det er godt for meg å komme hit

Torunn trener hjernen for å holde seg frisk lenger. Hun og de andre elevene som går på Norges første demensskole stortrives. Høyre vil ha tilbudet nasjonalt.

– Jeg føler meg privilegert som får gå på denne skolen, sier Torunn Sangvik Fosseli (73) og smiler lunt.

Hun sitter ved bordet sammen de andre elevene på Voksenskolen for pasienter med demens i Grimstad.

– Familien min merker det også på meg, at det er godt for meg å komme hit og øve på hverdagslige ting, sier hun.

Demensskolen er Norges første i sitt slag, og gir opplæring til mennesker med tidlig fase demens om hvordan de kan mestre hverdagen. Elevene går på skole to ganger i uka.

Torunn Sangvik

For Torunn Sangvik Fosseli har skolen i Grimstad bare vært positiv. Hun merker at livsgleden øker.

Demensskolen i Grimstad

Det sosiale samværet er vel så viktig som undervisningen på demensskolen i Grimstad.

Demensskolen

Elevene begynner dagen med å lese tekster og synge kjente sanger.

Mestre hverdagen

Elevene er i gang med sang når NRK kommer på besøk.

Alle har navnelapper på brystet. De har ønske om livsmestring og sosialt samvær til felles.

– Jeg vil være i stand til å kunne bo hjemme så lenge som mulig og klare meg selv, sier Sangvik Fosseli.

Hun fikk diagnosen Alzheimer i 2018, og kjenner seg sterk og fin i formen.

Over 100 000 personer lever med demens i Norge i dag, og det forventes mer enn en dobling innen år 2050 på grunn av økende antall eldre, ifølge FHI.

På timeplanen står kognitiv trening og fysisk aktivitet, ernæringstrening og sosialt samvær.

– Det er viktig for elevene å vite hva sykdommen er. Når hukommelsen er dårlig så må ofte sykdomstegnene repeteres. Det gir elevene større forståelse hvis noe er krevende eller uforståelig, sier Birgitte Nærdal, sykepleier og demenskoordinator i Grimstad.

Skolen åpnet i 2019, og fungerer slik at elevene kan gå der så lenge de har utbytte av det, eller til de trenger et annet tilbud.

Slik lager du pannekaker

Pannekakeoppskriften øves på. Enkle hverdagslige ting må øves på og kan holde demenssykdommen på avstand.

Foto: Eirik Rognaldsen / NRK

Lage lunsj og dekke bordet

Dagligdagse oppgaver som å lage kaffe og dekke et bord kan lett gå i glemmeboka hos personer med demens.

I klasserommet er nå sang byttet ut med hukommelsestrening.

– De skal kutte brød og lage lunsj. Så har de balanse- og styrketrening, forklarer Berit Westbye, en av prosjektlederne på Voksenskolen.

Ledelsen ved demensskolen.

Birgitte Nærdal (tv) og Berit Westbye (th) har fulgt skolen siden oppstarten. De fikk blant annet midler fra Stiftelsen Dam via Norske Kvinners Sanitetforening.

Foto: Elisabeth Sandve / NRK

Ifølge Westbye er et av skolens mål at elevene skal holde vedlike det de allerede mestrer. Hun forklarer at demenssykdommen bare går en vei, men skolen ønsker at de kan holde seg bedre litt lenger.

– De pårørende er også fornøyde. De opplever at elevene kommer slitne, men glade hjem. Alle opplever mestring og at det har vært meningsfylt, sier hun.

Det finnes et lignende kurs for personer med demenssykdom i Rogaland. Men, det er digitalt og går over 12 uker.

– Jeg mener at dette tilbudet burde vært tilgjengelig over hele landet, sier Westbye bestemt.

Det er ikke partiene på Stortinget helt enige i.

Høyre vil ha demensskoler

Det er få slike skoletilbud som den i Grimtad, for personer med demenssykdom.

Høyre har tidligere foreslått at regjeringen skal tilrettelegge for flere demensskoler, men dette har blitt avslått.

Dette er et helt unikt tilbud, og vi håper det blir flertall når det på nytt skal opp til behandling i Stortinget, sier Erlend Svardal Bøe, i helsekomiteen for Høyre.

Erlend Svardal Bøe, i helsekomiteen for Høyre.

Erlend Svardal Boe, stortingsrepresentant for Høyre sammen med en av elevene på Voksenskolen. Han legger frem forslaget om at demensskolen skal bli et nasjonalt tilbud, på Stortinget fredag.

Foto: Elisabeth Sandve / NRK

Høyre skal fremme forslaget for Stortinget i morgen, fredag.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesseorganisasjon for personer med demenssykdom. Generalsekretær Mina Gerhardsen kommenterer skolen slik:

Dette er veldig spennende arbeid. Flere andre land er igang med ulike versjoner av dette, fra aktiv hjernetrim til kurs om mestring av egen tilværelse med denne sykdommen. Mens vi venter på medisinske gjennombrudd som gir en kur mot demens, trenger vi å lete etter andre veier som kan bidra til bedre liv for de som rammes. Dette kan være en av de veiene, sier hun.

Generalsekretær Mina Gerhardsen.

– Som interesseorganisasjon for personer med demens er vi opptatt av å få erfaring fra slike tiltak, for å se om det har effekt som gjør at dette bør bli et bredt tilbud, sier Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Foto: Ilja C. Hendel

Forsker på skolens virkning

Ideen bak demensskolen er hentet fra Aalborg i Danmark der de har et lignende tilbud.

Skolen i Grimstad er et spleiselag mellom Grimstad kommune, Helsedirektoratet og statsforvalteren.

Et millionbeløp er også gitt til forskning på skolen.

– To forskere fra Senter for omsorgsforskning ved UIA har fulgt skolen i to år. Målet er å finne ut om elever ved skolen klarer seg bedre enn andre personer med demenssykdom, sier Westbye.

På nyåret legger forskerne frem sine funn fra to år med observasjon av elevene ved skolen.

Torunn

Torunn Sangvik Fosseli legger puslespill for å trimme hjernen. Hun er elev ved demensskolen i Grimstad.

Foto: Elisabeth Sandve / NRK

På demensskolen begynner dagen å gå mot lunsj og elevene ser frem til en pratepause.

– Jeg har ikke skulket en dag. Dette holdes oss friskere lenger og jeg har elsket dette tilbudet fra første stund, sier Torunn Sangvik Fosseli.

Hei

Jeg har skrevet flere artikler og helse og livsstil. Blant annet om unge som nesten ikke drikker alkohol, og trenden «My 5-am morning routine» som ble lest av veldig mange. 

Har du tips til hva jeg bør skrive om neste gang?

null
Spiller nå
Hvem er NRKs nye ekspert? 00:45
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 13 1,28 kr
Dyrest kl. 18 1,52 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,5 kr 25 min.
  • Dusje 5,4 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,7 kr En vask
  • Varmeovn 1,3 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Jan 2023 – jan 2024
    + 8,7 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5 %