Guttene har diagnosen ryggmargsbrokk og sitter i rullestol. De skal begynne på videregående skole til høsten.
Begge hadde gode nok karakterer til å komme inn på vanlig opptak, og søkertallet til naturbrukslinjen var såpass lavt at guttene trodde de var sikret plass.
Etter råd fra fylkeskommunen søkte de om individuell behandling via paragraf i lovverket for å få studiene tilrettelagt både fysisk og studiemessig.
Marius Aamodt ønsker å gå naturbrukslinjen på videregående fordi han er så glad i å være ute i naturen.
Foto: Privat– Men paragrafen ble brukt mot dem, og førte dem inn på en helt annen linje enn de ønsket, sier mor Jorann Austrud.
– Gjør faglige vurderinger
Sasja Austrud fikk først beskjed om at han kom inn på naturbruk, før saksbehandleren ifølge familien ringte og forklarte at «etter drøfting høyere i systemet» var tilbudet om naturbruk feil.
Fylkeskommunen er lovpålagt å gi søkerne ett av tre ønsker, og ga guttene tilbud om plass på linjen Service og samferdsel.
– Vi tilrettelegger og gir tilbud ut fra faglige vurderinger, ikke økonomiske. De faglige vurderingene vi har gjort er hvilket programområde vi mener gir dem en god videregående opplæring, videre fremtidsmuligheter og muligheter for å gjennomføre, sier Marianne Lorentzen, seksjonsleder ved inntak og gjennomføring, ved inntakskontoret i fylkeskommunen.
Ved å søke kun med karakterer, uten hensyn til spesiell tilrettelegging, fikk guttene likevel plass på naturbrukslinjen.
Kjent problem
– Det er mange som bare ser problemene og ikke mulighetene, sier leder i Norges Handikapforbund Ungdom, Henriette Nielsen.
Foto: Kristine Sterud / NRK– Det er et stort problem at ikke unge med funksjonshemning får velge selv, og at de ikke får samme valgmuligheter som funksjonsfrisk ungdom, sier Henriette Nielsen, leder i Norges Handikapforbund Ungdom.
Hun sier flere har opplevd lignende saker rundt om i landet. Også Likestilling- og diskrimineringsombudet sier til NRK at problemet er stort.
Nielsen tror det handler om manglende kompetanse om funksjonshemning og tilrettelegging.
– De mener at funksjonshemningen din er i veien for det du ønsker selv. Du ønsker for eksempel å gå helse- og sosial, men så mener skolen det er for vanskelig når du sitter i rullestol og at du aldri vil greie å få jobb etterpå. Selv om det finnes mulighet som helsesekretær, sier Nielsen.
En studie gjennomført av NOVA i 2013, viser at 3 av 4 med funksjonsnedsettelser ikke fullfører videregående utdannelse. Årsakene til dette er ikke kjent, men motivasjon kan være en faktor.
Håper på regelendring
Etter krav om universell utforming pusses nå Søgne Videregående skole opp for å tilrettelegge for rullestol. Dette vil ikke være klart til skolestart. Likevel gleder guttene seg til å begynne.
Familiene er glade for at saken er løst for dem, og håper nå på endring i regelverket for unge funksjonshemmede som kommer etter.
