– Å se produksjonsutstyr stå ubrukt, er det tristeste man kan se når man er opptatt av industri og verdiskapning.
Det sier leder i LOs fjerde største fagforbund Industri Energi Frode Alfheim, som onsdag besøkte Alcoa aluminiumsfabrikk på Lista.
I fjor ble en tredjedel av produksjonen der stengt ned for å redusere kraftkostnader.
Nå vurderer de full nedstenging og 270 ansatte kan stå uten jobb dersom det skjer.
Reduksjon av CO2-kompensasjonen og høye strømpriser bekymrer de ansatte og fagforbundet.
– Skal vi klare å holde liv i verket på Lista må vi få gjort noe med rammebetingelsene. Det betyr at vi må komme i mål med kampen vi har startet mot forslaget til ny CO2-kompensasjonsordning, og vi må få på plass levedyktige kraftavtaler.
Dersom ikke regjeringen tar grep for å redde den kraftkrevende industrien, er politisk streik ett virkemiddel, sier forbundslederen.
– Vi er vant med å slå hardt i bordet uansett hva slags regjering vi lever med.
Alvorlig situasjon
Sjef for Alcoa, Grete Hindersland sier de jobber med å få til en god strømavtale.
– Situasjonen er kritisk og alvorlig. Vi ser røde til i 2024. Det skyldes flere ting, men strømprisene er en av de viktigste faktorene til dette.
Hun understreker at det er flere scenarioer for Alcoas fremtid, men at en full produksjonsstans kan bli et faktum.
– Jeg vil påpeke at det ikke er besluttet, det er noe som vurderes. Vi ser på hvordan vi kan drifte med de røde tallene og hvordan kan vi jobbe med å få på plass en strømkontrakt som er akseptabel.
Det siste halvåret har strømsone NO2, som består av Sørlandet og Sørvestlandet, hatt høyere strømpriser enn resten av landet.
Månedlige snittpriser på strøm de siste seks månedene:
NO2 - prisområdet for Agder og Rogaland har hatt betydelig høyere spotpriser på strøm enn resten av landet mellom mai og september. I oktober gjorde strømprisene et hopp i prisområdene på Øst- og Vestlandet, men fortsatt ligger NO2 høyest i landet.
Slik fordeler snittprisen seg i de ulike strømsonene. Høyeste priser øverst:
Oktober 2023:
NO2 (Sørlandet og Sørvestlandet): 0,50 NOK/kWh
NO1 (Østlandet): 0,43 NOK/kWh
NO5 (Midtre del av Vestlandet): 0,43 NOK/kWh
NO3 (Nordre del av Vestlandet og Midt-Norge): 0,16 NOK/kWh
NO4 (Nord-Norge): 0,16 NOK/kWh
September 2023:
NO2 (Sørlandet og Sørvestlandet): 0,58 NOK/kWh
NO3 (Nordre del av Vestlandet og Midt-Norge): 0,10 NOK/kWh
NO4 (Nord-Norge): 0,10 NOK/kWh
NO1 (Østlandet): 0,01 NOK/kWh
NO5 (Midtre del av Vestlandet): 0,01 NOK/kWh
August 2023:
NO2 (Sørlandet og Sørvestlandet): 0,73 NOK/kWh
NO1 (Østlandet): 0,20 NOK/kWh
NO3 (Nordre del av Vestlandet og Midt-Norge): 0,20 NOK/kWh
NO5 (Midtre del av Vestlandet): 0,20 NOK/kWh
NO4 (Nord-Norge): 0,19 NOK/kWh
Juli 2023:
NO2 (Sørlandet og Sørvestlandet): 0,69 NOK/kWh
NO1 (Østlandet): 0,37 NOK/kWh
NO5 (Midtre del av Vestlandet): 0,37 NOK/kWh
NO3 (Nordre del av Vestlandet og Midt-Norge): 0,29 NOK/kWh
NO4 (Nord-Norge): 0,22 NOK/kWh
Juni 2023:
NO2 (Sørlandet og Sørvestlandet): 0,96 NOK/kWh
NO1 (Østlandet): 0,73 NOK/kWh
NO5 (Midtre del av Vestlandet): 0,73 NOK/kWh
NO3 (Nordre del av Vestlandet og Midt-Norge): 0,23 NOK/kWh
NO4 (Nord-Norge): 0,22 NOK/kWh
Mai 2023:
NO2 (Sørlandet og Sørvestlandet): 0,81 NOK/kWh
NO1 (Østlandet): 0,79 NOK/kWh
NO5 (Midtre del av Vestlandet): 0,79 NOK/kWh
NO3 (Nordre del av Vestlandet og Midt-Norge): 0,32 NOK/kWh
NO4 (Nord-Norge): 0,22 NOK/kWh
Kilde: NordPool
Ordførere og næringsliv fra Agder og Rogaland var tidligere i november på besøk hos Olje- og energidepartementet for å protestere mot strømpriser som de mener har ført til konkurransevridning, konkurser og tapte arbeidsplasser.
Store konsekvenser
Blant Alcoas ansatte er det en trykket stemning. Noe klubbleder i Lista kjemiske fagforening Steinar Syvertsen kan bekrefte.
– Denne bedriften betyr enormt mye for de som jobber her og for lokalsamfunnet. En stopp i produksjonen her vil ha enorme konsekvenser for flere familier.
Syvertsen bekymrer seg for endringene regjeringen har foreslått for CO2-kompensasjonen.
– Her er vi villig til å gå til politisk streik for å snu forslaget. Det er en ekstrakostnad som pålegges bedriften som vi kan ikke kontrollere den selv.
CO2-kompensasjon er en støtteordning som skal dempe faren for at norske industriarbeidsplasser legges ned og flyttes til lavkostland med svakere regler for klimautslipp.
I forslaget til statsbudsjettet for 2024 vil denne kompensasjonen bli ytterligere redusert.
Han sier dette ikke er levedyktig for aluminiumsindustrien.
– Vi frykter for arbeidsplassene hvis regjeringen ikke snur på forslaget eller kommer på andre alternativer som gjør dette levelig for industrien.
Kan få store ringvirkninger
Vegg i vegg med aluminiumsverket på Lista ligger bildelfabrikken Aludyne. Bildelfabrikken har de samme utfordringene i forhold til strømpriser og svekket CO2-kompensasjon.
Hvis Alcoa stenger dørene vil de i tillegg måtte bygge opp en egen smelteprosess, forteller fabrikksjef i Aludyne Lill Hege Hals.
– Det vil kunne bety store investeringer og en økt kostnad, slik at våre varer blir dyrere. Det vil være kjempealvorlig for oss, sier Hals.
Fabrikken har nylig sagt opp 30 ansatte etter store underskudd i fjor.
– Vi kan ikke drive hvis det ikke er lønnsomt.
Bekymret for fremtidige investeringer
Norsk Hydro driver seks aluminiumsfabrikker i Norge.
De vil også svekkes av den foreslåtte kompensasjonsordningen på samme måte som Alcoa, forteller informasjonsdirektør Halvor Molland.
– Det gjør at vi blir utrygge på om rammevilkårene i Norge ligger fast og det skaper usikkerhet når vi står foran store investeringsbeslutninger.
Aluminiumindustrien i Norge og Europa konkurrerer globalt.
– CO2-kompensasjonen er innført av EU og implementert i Norge for å motvirke karbonlekkasje. Den kompenserer delvis den økte kraftprisen i Norge som kommer av at kull- og gasskraftverk i Europa må kjøpe CO2-kvoter for sine utslipp, og at de legger kostnaden på kraftprisen. EU har gjort dette for å motvirke at aluminiumprodusenter i Europa stenger ned og at produksjon flyttes til regioner utenfor Europa som ikke har tilsvarende klimatiltak og karbonkostnader.
Derfor har CO2-kompensasjonen vært et veldig viktig rammevilkår for industrien, sier Molland.
– Når vi investerer i våre anlegg gjør vi det for 20 til 30 år frem i tid. Hvis vi gjør investeringen og det i etterkant kommer en endring i rammevilkårene, kan det slå beina under lønnsomheten for investeringen.
Hva mener du? Si din mening her.
Velkommen til dialog hos NRK. Siden du er pålogget andre NRK-tjenester så slipper du å logge inn på nytt her, men vi trenger ditt samtykke på våre brukervilkår for dialog på nett