Advokat tar saken til firebarnsfamilie i kirkeasyl

– Alle vet at Afghanistan er farlig for konvertitter. Vi er redde, sier faren.

I tre måneder har firebarnsfamilien levd i kirkeasyl i Vågsbygd kirke i Kristiansand. Da de fikk avslag på asylsøknaden, så de ikke noe annet alternativ.

Nå fester de sin lit til beredskapsgruppen i menigheten, som har engasjert advokat i saken.

– Utlendingsnemndas avgjørelse er basert på en skriftlig gjengivelse av familiens historie. Vi mener UNE bør møte familien, sier daglig leder i Vågsbygd menighet, Per Gunnar Pedersen.

Begge foreldrene sier de er troende kristne. UNE har en annen oppfatning:

«UNE mener at det ikke er noenlunde sannsynliggjort at klageren har konvertert til kristendommen, det vil si at han har en kristen overbevisning.»

Afghanistan tredje verst

Om UNE tar feil, kan det få store konsekvenser.

Moren sier hun flyktet fra Afghanistan for å slippe unna tvangsekteskap. Det alene skal være grunn nok til at familien kan være i fare i hjemlandet. Enda verre er det at de skal ha skiftet tro.

Organisasjonen «Åpne Dører», som jobber for å hjelpe forfulgte kristne over hele verden, opererer med en årlig liste over verdens farligste land for kristne.

På World Watch List 2017, er Afghanistan er satt opp på tredjeplass, etter at landet rykket én plass opp på lista i år.

– I Afghanistan er det helt utenkelig at noen kan forlate islam og bli kristne. Det kan resultere i æresdrap, sier fagleder i Åpne Dører, Stig Magne Heitmann.

I Norge har familien stått åpent fram med sin kristne tro, også overfor andre landsmenn. Hvilke reaksjoner de kan få på dette i hjemlandet, har de allerede sett.

Den ene av de tre døtrene skal ha blitt kalt «vampyrbarn», et ord som brukes om barn av kristne foreldre. Datteren skal også ha blitt spyttet på.

Dette bekreftes av ansatte ved skolen hun går på.

– Vet ikke hva mer som skal til

En av grunnene til at UNE ikke tror på at familien er kristne, er at far ikke opplyste om dette da de kom til Norge.

– Jeg sa at jeg ikke lenger ville ha mitt muslimske navn, men turte ikke si noe om min tro. Troen vi ble kjent med i Tyrkia, utviklet seg gradvis, sier far.

Da avslaget kom, hadde familien vært faste kirkegjengere i over ett år. De hadde også spurt om å få bli døpt.

– De vet hva de tror på. De går til gudstjener og deltar i nattverden. Jeg vet ikke hva mer som må til for å kunne kalle seg kristne, sier sokneprest i Vågsbygd menighet, Nils Terje Andersen.