Ifølge Nasjonal Transportplan skal de ni største byene i landet lage en Bymiljøavtale med staten. Målet med avtalen er å få ned bruk av privatbiler og at folk heller reiser kollektivt, med sykkel eller går.
I avtalen til Kristiansand er det foreslått å doble takstene i bomringen.
Ordfører Harald Furre (H) er i spissen for gruppen som forhandler avtalen. Furre sier det er uaktuelt med en dobling av bomprisene, men utelukker ikke at de må heves noe.
– Fra Høyres side er vi mentalt forberedt på å måtte øke bomsatsene noe, men det å doble dem er uaktuelt, sier han.
Hvor mye en eventuell økningen blir på, kan Furre ennå ikke si noe om:
– Det må vi komme tilbake til når vi ser mer av innholdet i bymiljøpakka.
Arbeidet med Bymiljøavtalen er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune og ATP.
Tidlig i prosessen
Renate Hægeland er gruppeleder for Høyre i Kristiansand, hun sier partiet er imot en dobling av bompengene.
– Vi må gå inn i saken og se hva som ligger der. Se om det finnes løsninger som gjør at vi kan komme ut annerledes, sier hun.
– I denne saken her er vi krystallklare på at vi er ikke villige til å øke takstene, sier Stian Storbukås fra Fremskrittspartiet. Partiet gikk til valg på at avgiftene ikke skulle økes.
Arbeiderpartiets Mette Gundersen synes det fortsatt er tidlig i prosessen.
– Dette er en kjempesvær sak som handler om mer enn bare bompenger. Men vi har tidligere sagt at det blir ingen økning i noen avgifter før vi ser at det blir en kraftig satsing på kollektiv, sier Gundersen.
Bompenger til kollektivtrafikken
Hans Petter Horve fra Miljøpartiet de Grønne mener diskusjonen om bompengeavgiften er en del av en større sak.
– Vi har problemer med å bruke bompenger til å ensidig finansiere en ny vei, så vi vil se hva disse midlene skal brukes til, sier Horve, og vil at en betydelig andel av eventuelle bompenger skal brukes til kollektivtrafikk.
– Vi er for prinsippet om å bruke inntekter fra bom til drift av buss, sier Mette Gundersen (Ap).
Stian Storbukås (Frp) er ikke enig.
– Det koster mye å etablere nye kollektivruter. La oss si at 25 prosent av bilistene begynner å ta buss isteden, så forsvinner jo hele inntekten som skulle brukes til å finansiere bussrutene. Så økonomisk henger ikke dette på greip, mener Storbukås.