– En fantastisk uke

– Først den forferdelige spenningen over valgresultatet og sperregrensa, og da jeg så at det gikk veien for meg sjøl, følte jeg nesten at jeg forlot kroppen. Og der var jeg vekke et døgn, smiler Bransdal på tampen av en travel uke fylt med tusenvis av gratulasjoner.

– Men jeg har begynt å lande igjen nå, og ser at dette blir en realitet. En skal lete lenge etter en sånn uke, konstaterer hun.

Torhild Bransdal har vært ordfører i Vennesla kommune for Kristelig Folkeparti siden 1999. Hun er den lengstsittende kvinnelige ordføreren i Norge.

Har fått tusenvis av gratulasjoner

I løpet av uka har gratulasjonene strømmet inn.

– Jeg har ikke telt, og ikke klart å svare alle heller, men det er tusenvis. Blant andre fra folk jeg ikke har møtt på 40–50 år, forteller hun.

– Hvordan tolker du dette?

– Jeg tolker det som at folk synes det er bra å komme på Stortinget og få innflytelse, og at det er tverrpolitisk at man blir heiet på, svarer Bransdal.

Vil fortsette med klar tale

– Men jeg har ikke tenkt å legge om. Jeg er et menneske med svakheter og kvaliteter. Og jeg håper jeg får brukt kvalitetene mine og at klar tale kan gå an når jeg kommer på Stortinget, sier hun.

Ordfører-veteranen er kjent for å være frittalende.

– Noen sier jeg er gal og noen sier jeg bør holde kjeften. Men jeg er altfor utålmodig. Jeg orker ikke høre på tåkeprat, slår den kommende stortingsrepresentanten fast.

Mener KrF bør appellere til flere

Etter stortingsvalget har det kommet kritikk mot at KrF er blitt et konservativt bibelbelte-parti. Det påstanden er hun uenig i.

– KrFs grunnlag med nestekjærlighet, forvalteransvaret og at alle mennesker er like, skal partiet bygge videre på. Det tror jeg appellerer til langt flere enn dette beltet rundt kysten, mener Bransdal.

– Men vi er blitt et altfor lite parti. Det er tragisk at vi på valgkvelden kjemper mot sperregrensa. Det eneste optimistiske er at Agder har tre av åtte KrF-stortingsrepresentanter, sier hun.

– Aldri for seint

Nå forbereder hun seg på å bruke kompetansen fra et langt ordfører- og politikerliv på Stortinget. Men først er det helg etter en uvanlig uke.

– Ja, heldigvis. Nå skal jeg ha beina oppe og tenke på hva jeg skal flytte med meg inn til Oslo. Unge reiser på hybel og kommer hjem igjen når de er 25, mens jeg reiser ut i en alder av 61. Det er aldri for seint, smiler hun.

– Hvordan kommer det til å gå?

– Det kan godt gå godt, smiler en spent ordfører som snart flytter til en ny tilværelse som stortingspolitiker.