– På sikt vil det bli ett valg - kremasjon

Mens flertallet av de døde i Oslo, Bergen og Trondheim blir kremert, er det ikke tilfelle i sørlandsbyene Kristiansand og Arendal. Det skyldes sannsynligvis kristendommens sterke feste i landsdelen.

Jølstad begravelsesbyrå

Byråleder i Jølstad begravelsesbyrå, Frank Ellefsen, har erfart at sørlendinger er svært tradisjonsbundne.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Mens store byer som Oslo, Bergen og Trondheim, samt flere mindre byer som Drammen, Sarpsborg og Gjøvik, har en kremasjonsprosent på mellom 53 og 75, ligger sørlandsbyene Kristiansand og Arendal vesentlig lavere.

Kristiansand har en kremasjonsprosent på 38, skriver Fædrelandsvennen. I Arendal er andelen 36 prosent.

– Vi har få kremasjoner sammenliknet med byer vi kan sammenlikne oss med, sier kirkegårdsleder i Kristiansand kommune, Thomas D. Gabrielsen.

Gabrielsen

Kirkegårdsleder i Kristiansand, Thomas D. Gabrielsen, vet at det begynner å bli trangt om plassen på den 200 år gamle kirkegården i Kristiansand.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Sterk kristen tradisjon

Både Kristiansand og Arendal ligger i «bibelbeltet», som strekker seg fra Aust-Agder og sørover, før det fortsetter oppover vestlandskysten.

Professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, Ida Marie Høeg, tror det kan forklare hvorfor kremasjonsprosenten.

– På Sørlandet står kristendommen og de kirkelige tradisjonene sterkt. Kirkegården representerer ikke bare død, men også et håp om oppstandelse og evig liv. Kremasjon har blitt sett på som en ikke-kirkelig skikk, som er uforenelig med oppstandelseshåpet, sier hun.

Høeg påpeker imidlertid at mange kristne tenker annerledes om dette i dag.

Ida Marie Høeg

Professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, Ida Marie Høeg, sier at selv Jesus ble gravlagt og at denne tradisjonen har stått sterkt i Norge.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Ingen lovforslag på trappene

Leder i Familie og Kulturkomiteen Kristin Ørmen Johnsen forteller at det er kommunen og kirkelig fellesråd som skal passe på at det er tilgjengelige gravplasser.

– Kommunen er pålagt å ha tre prosent med gravplasser tilgjengelig. Alle har rett til å bli gravlagt i hjemkommunen sin, sier Johnsen.

Det er ingen lovforslag på trappene for å begrense kistebruken.

– Man kan selv velge hvordan man ønsker å bli gravlagt. Det er ikke påbud om å velge kremasjon, sier Johnsen.

Har snart ikke noe valg

At mange sørlendinger er tradisjonsbundne, bekrefter også byråleder i Jølstad begravelsesbyrå, Frank Ellefsen.

Nå forbereder kirkegårdsrådet seg på at byens eldste og mest sentrale kirkegård, ikke kan ta imot flere kister. Det er snart ikke plass til flere slike gravsteder.

Når den tid kommer, vil urnenedsettelse som krever mye mindre plass, bli eneste mulighet.

– På sikt vil du stå igjen med ett valg, og det er kremasjon, sier Ellefsen.

Flere velger kremasjon

Plassmangel på kirkegårder er et problem i flere norske byer. I mindre urbane strøk derimot, er det som regel plass nok til at de som ønsker det, kan begraves i kiste.

Likevel viser statistikken at stadig flere velger kremasjon, men noen steder går utviklingen veldig sakte.

Høeg tror det er flere grunner til det.

– Først og fremst er det tradisjon, men økonomi kan også spille en rolle. Ved å velge en kistegrav, kan man slippe kremasjonsavgift, sier hun.

Høeg forteller at Norge, har et lavt antall kremasjoner sammenliknet med mange andre nordeuropeiske land. På landsbasis blir 41 prosent kremert. Hun mener dette kan forklares med at kirkegårder har blitt bygd ut for å møte behovet for å bli gravlagt i en kiste.

Men alt har en grense, også i bibelbeltet.

Grav, Kristiansand kirkegård

Snart kan det bli slutt på kistegraver på Kristiansand kirkegård. Slike gravplasser tar for mye plass.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK