Med en enkel seremoni med bare de nærmeste tilstede, ble Brit Astrid Sveums urne lagt ned ved en minnebauta på Hunn gravlund på Gjøvik. Seks andre urner er klare for å legges ned de nærmeste dagene.
– Mor ønsket det slik, forteller datteren Trude Irene Nereng.
– Løser et plassproblem
Minnelunden på Gjøvik er Norges nyeste. Den er et uttrykk for trenden man har sett de siste tjue årene - at stadig flere ønsker å bli kremert. Kremasjonsandelen lå i mange år på rundt 30 prosent, før den fra 1996 begynte å stige jevnt. Og stigningen ser ut til å fortsette, og er nå oppe i 41 prosent, ifølge tall fra Gravplassforeningen.
Urnegraver løser plass-utfordringen som mange kirkegårder og gravlunder har. En kistegrav måler i dag 1,5 x 3 meter. En urnegrav i et vanlig felt med egen gravstein, med plass til fire urner, måler 1,5 x 1,5 meter.
– Interessen for kremasjon og urnegrav er stor og økende, sier Line Bakkum, assisterende kirkeverge og gravferdansvarlig i Gjøvik kommune.
Hun forklarer at de allerede har sju urner som skal legges ned fortløpende. Interessen tror hun henger sammen med bosetningsmønstre, at pårørende gjerne bor langt unna gravstedet de har tilknytning til og ikke har mulighet til å stelle graven.
– Med en urnegrav har de likevel en grav å gå til, sier Bakkum.
En god opplevelse
Trude Irene Nereng sier at for egen del ønsker hun nok fortsatt å bli begravet framfor kremasjon.
– Men kanskje er jeg i ferd med å tenke annerledes. Det har vært en god opplevelse med mor og hun får et vakkert og verdig hvilested.
Alt er nå på plass ved graven - etter morens ønske. Like til venstre for minnebautaen med en stående ranke av blader som etterhvert vil graveres med navn på alle avdøde som har sin urne under gressteppet.
– Hun bestemte selv alt som skulle skje etter sin bortgang, at kistefargen skulle være hvit, at det bare skulle være en bisettelse for de aller nærmeste, at hun skulle kremeres og at urnen skulle settes ned på den nye minnelunden på Gjøvik, sier Trude Irene.