1 million plages av pollen: Mener halvparten vil ha nytte av en liten tablett

Etter publisering viser det seg at Sverre Steinsvåg har fått betalt for å holde foredrag på vegne av legemiddelprodusenten ALK og andre legemiddelfirmaer. Det burde vi ha opplyst om, og opplysningene er derfor lagt til i saken etter publisering.

Drøyt 30.000 nordmenn har tatt vaksine mot pollen.

Det er så få at professor Sverre Steinsvåg nesten får kløe på ryggen.

– Det burde vært det tidobbelte. I alle fall 300.000 nordmenn burde vaksinere seg, sier en av landets fremste eksperter på allergi.

Les også Åtte tips for en mer behagelig pollensesong

1 million allergikere

Nesen renner, det samme gjør tårene.

Øynene klør.

Det er ille for livskvalitet og folkehelse.

400.000 nordmenn melder sykefravær i pollensesongen, skal vi tro en undersøkelse gjennomført av YouGov i fjor.

Det er i tillegg dumt for arbeidslivet.

Man regner med at rundt 1 million i Norge har pollenallergi i større eller mindre grad.

– Halvparten har ikke god nok effekt av spray, øyedråper eller allergitabletter. Det betyr at 500.000 nordmenn er kandidater for vaksine, sier Steinsvåg.

Effekt for åtte av ti

Steinsvåg er professor ved Universitetet i Bergen – og overlege ved Sørlandet sykehus – og har lenge forsket på allergi og behandling.

– En vaksine gjør noe med selve immunapparatet. Det betyr at vi behandler selve sykdommen, ikke bare symptomene, sier overlegen.

Vaksine mot allergi gis i dag stort sett som tabletter.

En behandling betyr én tablett daglig over tre år.

Erfaringene så langt er meget gode, ifølge overlegen.

– Forskning viser at dette er veldig effektivt. For pollenallergikere ser vi at 80 prosent vil helt eller delvis bli kvitt sykdommen, sier han.

– Ikke hørt om

På gata i Kristiansand er det flere som møter våren med blandede følelser.

– Det renner fra øyne og nese. Jeg nyser. Helt forferdelig, sier skoleelev Kristine Anita Karlsen, som tar allergitabletter.

Hun har ikke hørt om vaksine mot pollen.

Arnfinn Haukom Olsen bruker selv de fleste allergimedisinene som finnes, og har satt barna på vaksineprogram.

– De har dessverre arvet allergien, sier han.

Les også Er det meir pollen no enn før?: 8 spørsmål og svar om pollen

For lite kjent

– Det handler om å få ut informasjon og kunnskap, sier Anna Bistrup, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).

NAAF tror mange fastleger ikke har vaksine i tankene.

– Og en del pasienter er ikke klar over at de må si ifra til legen hvis de har store plager til tross for at de tar alle medisinene sine, sier Bistrup.

Forbundet er enig i at langt flere burde startet vaksinering.

Professor Steinsvåg erkjenner at kunnskapen ikke når ut.

– Vi som jobber i spesialisthelsetjenesten må bli enda flinkere til å informere. Både til fastlegene og ut til publikum, sier han.

– Og hva sier du til de som er skeptiske til vaksiner?

– De har ingen grunn til å være redde for denne type vaksine. Nå gis den i form av tabletter. Det er ikke rapportert alvorlige bivirkninger.

– Ikke for alle

Fastlegen kan selv vurdere om du er i målgruppen for vaksine, eller om saken bør avgjøres av en øre-nese-hals-spesialist.

Norsk forening for allmennmedisin er enig i at flere ville hatt nytte av vaksine.

Men de er ikke med på at tilbudet er dårlig kjent hos yrkesgruppen i hvite frakker.

– Vi har hatt tilbudet i ganske mange år. Det er godt kjent blant fastlegene at vaksine er et alternativ, sier leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin.

Hun sier vaksine ikke er det beste for alle med allergi.

– Man må alltid vurdere nytte, risiko og kostnad. Har man kortvarige plager i den mest intense sesongen, og god effekt av annen medisin, er det ikke grunn til vaksinering, sier Kvittum Tangen, og legger til:

– Vi har også pasienter med bivirkninger under den langvarige behandlingen som vaksine krever.

– En livsstilssykdom

Allergier oppstår når immunsystemet reagerer på en unormal måte og begynner å lage antistoffer.

Det skjer ved kontakt med stoff som for eksempel pollen, midd eller dyrehår.

– Dette handler om mye mer enn nysing og kløe. Folk blir trøtte og slitne og lite opplagte. Mange blir syke og får redusert kapasitet. Dette burde vi fått bedre frem, mener Steinsvåg.

Årsakene til allergier er mange.

Men det meste peker mot vår moderne livsstil etter 1960-årene.

– Vi innførte en rekke tiltak som begrenser vår kontakt med mikrober. Vi renser vann, pasteuriserer melk, vaksinerer oss, vi bruker antibiotika. Allergi er blitt en livsstilssykdom, sier overlegen.

– Og her nytter det ikke å skru klokken tilbake.