I sommar tørka grasavlingane nesten opp, mens flaumen herja Luster i oktober. På Vestlandet har ein verkeleg fått kjenne følgjene av klimaendringane. Nettopp difor skal Norsk senter for berekraftig klimatilpassing (NORADAPT) plasserast her.
I dag vart senteret offisielt opna i Sogndal, der Vestlandsforsking blir vertsinstitusjon fot senteret.
– Det mest openbert unike ved senteret er at det ligg på ein liten stad, ikkje i ein stor by. Det gjer at ein kjem tettare på problema, sa Carlo Aall, forskingskoordinator for senteret, etter opninga.
Eit laboratorium
Det var då KrF kom med i budsjettforhandlingane at det vart løyvd 10 millionar til senteret, og difor kunne dei i dag ha offisiell opning. Stortingsrepresentant Tore Storehaug har kjempa for å få gjennom dette.
– Dette er viktig fordi vi lever i eit fylke som verkeleg merkar klimaendringane som skjer, ved at vêret bli våtare, villare og tørrare på same tid. Det å bruke fylket vårt som eit levande laboratorium synest eg har vore ein god tanke som gjengen bak klimasenteret har løfta, sa Storehaug då løyvinga var klar.
Han meiner senteret utfyller andre klimaforskingssenter i landet.
– Dette er puslespelbiten som har mangla, for klimaendringane kjem og då må vi bli betre på korleis vi som samfunn skal tilpasse oss dei, sa Storehaug etter at midlane var i boks.
Skal vere leiande
Målet er å skape eit leiande forskingsmiljø innan klimatilpassing både nasjonalt og internasjonalt.
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar (V) påpeiker at miljøet i Sogndal har vist seg som nasjonalt leiande, og trur det nye senteret vil vere positivt både for Vestlandet, Noreg og internasjonalt.
– Vi merkar klimaendringane ved at vegar blir stengde og infrastruktur øydelagt fordi dei ikkje er bygde for å tole meir nedbør og klimeutfordringar. Dette må forskast på. Difor er senteret her uvurderleg, seier Hamar.
Vil framleis endre seg
At senteret ligg i Sogndal, meiner også Hamar er av stor betydning.
– Det er som å ha eit laboratorium der klimaet er i endring. Ein er nær utfordringane, seier han.
Carlo Aall peiker på at klimaet vil halde fram med å endre seg, også om ein skulle lukkast med å redusere utsleppa. Difor trengst senteret.
– Sjølv om vi skulle klare å redusere utsleppa til null innan 50 år vil klimaet fortsetje å endre seg og vi vil stadig få nye overraskingar. Den kunnskapen må vi ha eit system for å samle inn, seier han.