Leiar for rovviltnemnda i Rovvilt-region 1, Noregs største viltregion utan ynglemål for store rovdyr, synest lite om utsegna frå Naturvernforbundet om at å sleppe jerv og gaupe opp i Nordfjella og på Hardangervidda kunne vore eit godt tiltak mot skrantesjuke.
– Der det er påvist skrantesjuke, må ein få kontroll på sjukdomen raskt. Då er det ei effektiv nedslakting som er rådet frå fagmiljøa, seier Heen.
Å sleppe ut rovdyr som ein ikkje har kontroll på i det heile, vil i alle fall ikkje bidra til å få kontroll på sjuka, meiner han.
Biolog og fagansvarleg innan Norges Naturvernforbund, Arnodd Håpnes, uttalte nyss til NRK at rovdyra gaupe og jerv ville vore nyttige i kampen mot skrantesjuka i Nordfjella, og fungere førebyggjande mot skrantesjuke på Hardangervidda. Men Heen er usamd:
– Vi veit ikkje kvar rovdyra tek vegen etter at dei har fått i seg infisert kjøt, og dei kunne ha kome til å føre sjuka til nye område.
– Coyote kan spreie smitte
– Nordamerikanske studiar har hittil klart å påvise at to ulike dyreartar har spreidd smitten vidare etter å ha ete skrantesjukeinfisert kjøt: Hundedyret coyote, og kråka.
Det seier Bjørnar Ytrehus, forskar og veterinær ved Norsk institutt for naturforsking (NINA).
– Det synte seg at både kråke og coyotehund som åt av skranteinfisert hjorteviltkjøt, hadde smittsame prionproteinar i avføringa like etterpå.
Ytrehus vil ikkje sjå bort frå at jerv eller gaupe også kunne spreidd smitten, og at dette er noko å vere merksam på med tanke på dei lange avstandane dyra evnar å leggje bak seg, slik at dei kan dukke opp i uventa lokasjonar. Men han legg til:
– Eg meiner at smitta hjortevilt vil vere den viktigaste faktoren for smittespreiing av skrantesjuke.
– Kadaver i Nordfjella
Erling J. Solberg i NINA, seniorforskar og føredragshaldar for NINA om skrantesjuka, meiner det er høgst sannsynleg at det på grunn av sjuka no ligg uoppdaga villreinskrottar i dei jervefrie Nordfjella.
Kråka og coyotehunden sine nære slektningar i Nordfjella, ramnen og reven, vil forsyne seg av kadavera. Men Solberg trur ikkje ein gong dei vil spreie smitten til nye område:
– Kor langt smitten vert spreidd heng saman med kor langt ramnen eller reven flyg eller spring dei neste par dagane. Dei fleste dyr er relativt stasjonære innanfor eit slikt tidsintervall, so smitta vert neppe spreidd veldig langt, seier Solberg.
Han legg til at eit hjortedyr ogso må få i seg ramne- eller reveekskrementa etterpå for at den rovdyrborne smitten skal kunne føre med seg meir sjukdom.
Solberg meiner at hjortedyra sjølve er dei mest relevante smittespreiarane.