Etter funnet av skrantesjuke på ei reinsimle i Nordfjella, og seinare på to elgar i Trøndelag i fjor vår,
Før sjukdommen vart påvist i Norge var den berre kjent frå USA og Kanada.
Veterinærinstituttet har til no analysert til saman 30.000 prøver av hjortedyr (ekstern lenke).
– Resultata viser at førekomsten i Nordfjella er låg, noko som gir håp om å bevare friske villreinstammar i Norge, seier skrantesjuke-koordinator Jørn Våge ved Veterinærinstituttet i ei pressemelding.
Vel ein prosent av stammen i Nordfjella er smitta
Chronic Wasting Disease kan lettast samanliknast med skrapesjuke hos sau eller kugalskap. I Norge har CWD no fått namnet skrantesjuke.
I fjor haust vart jegerar over heile landet bedne om å vere med på dugnad for å få testa om den alvorlege dyresjukdommen hadde spreidd om seg i Norge. I USA og Kanada har hjortevilt i store område blitt utrydda for å hindre vidare spreiing.
Prøvetakinga av villreinen i Nordfjella viser at cirka ein prosent av stammen der er smitta av skrantesjuke, noko som stadfestar det forskarane hadde rekna med. Det var også dette talet som låg til grunn når det blei gitt råd om å utrydde stammen i området.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Har håp om at sjukdommen ikkje skal få fotfeste
Det omfattande prøvematerialet viser også at skrantesjuke-tilfella blant elg og hjort skil seg frå smittetilfella i Nordfjella, skriv Veterinærinstituttet. Smittetilfella blant elg og hjort skal ifølgje forskarane vere meir lik andre atypiske prionsjukdommar som råkar eldre individ, og som skal oppstå spontant utan smitte.
– At omfanget så langt viser seg å vere som berekna i Nordfjella, og at funna utanfor området ser ut til å vere ein annan type skrantesjuke, gjer vi framleis har håp om å hindre at sjukdommen sett hos villrein får fotfeste i Norge, seier Våge i Veterinærinstituttet.
Dette håpet har samtidig ein viktig føresetnad ifølgje skrantesjuke-koordinatoren. Nemleg at smittefaren i Nordfjella blir eliminert.
– Det føreset at vi får fjerna smitten. Å gi opp dette forsøket, vil i eit vidt perspektiv vere å gje opp tanken om framtidige friske hjortevilbestandar, seier Våge.