Fjernar farlege blåskjelanlegg langs kysten

Like utanfor Fresvik i Sogn ligg eit 230 meter langt blåskjelanlegg, med tau som strekker seg 20 meter under havoverflata. I Sogn og Fjordane ligg det ni andre slike anlegg, medan det er 14 anlegg utan tilsyn i Hordaland.

Kystverket meiner desse utgjer ein trussel for skipstrafikken, og er i gang med å rydde opp i dei to fylka.

– Det er eit problem når ein har mange blåser og tauverk som ligg umerka i sjøen. Hovudargumentet vårt for å få fjerna anlegga, er å betre tryggleiken på sjøen, seier prosjektleiar i Kystverket, Lene Mathiesen.

– Kva kan skje om det slit seg laus?

– Her i Sognefjorden er det mykje ferjetrafikk, og særleg for småbåtar kan det skape farlege situasjonar om tauet kjem i propellen. Då kan det fort skje ulykker.

• Les også: – Det har rett og slett sett grusomt ut

Lot anlegga ligge

Mange av desse blåskjelanlegga blei sett opp på 90-talet, då det var billig å etablere seg innan industrien og ein trudde det var pengar å hente.

Blåskjelanlegg blei aldri ein stor suksess for dei fleste, og når selskapa gjekk konkurs blei anlegga liggande att i sjøen utan tilsyn. Det var ikkje før i 2007 at ein måtte stille med økonomisk garanti for fjerning av anlegg ved konkurs.

Renovasjonsselskapet Ragn-Sells har fått i oppdrag å ta hand om dei store mengdene materiale som no blir henta opp frå fjorden. Dei vil bruke materiala på nytt.

– Stort sett blir det materialgjenvinning. Bøyene blir malt opp og blir produsert ny plast av, og det same gjeld tauverket. I tillegg er det ein del jernanker, som vil bli materialgjenvunne, fortel avdelingsleiar i Ragn-Sells Sunnhordland, Jan Olaf Bommen.

• Les også: – Forlatte blåskjellanlegg er en sikkerhetsrisiko

Kan skade miljøet

Leiar i seksjon for avfall og grunnforurensing i Miljødirektoratet, Thomas Hartnik, er kritisk til eigarane som har forlate anlegga utan å rydde opp etter seg.

– Forlatne blåskjelanlegg er eit avfallsproblem og bidrar til forsøpling. Mange av delane på slike anlegg er laga av plast og kan ende som marin forsøpling og dermed påverke dei marine artane. Organismane kan sette seg fast i avfallet eller ete avfallet når den fragmenterast i små bitar, fortel han.

Hartnik er glad for at det no blir rydda opp i desse anlegga langs kysten.

– Det er viktig med ei rein kystlinje for å sikre at skipstrafikken kan fare trygt, at fiskarar slepp å få avfall i utstyret sitt, og for dyrelivet langs kysten, seier han.