Gustav Mahler - foregangsmann og arvtaker

Gustav Mahler ble født i 1860 i Kalischt (Kaliště), Böhmen, og døde i 1911 i Wien. Ingen annen komponist som var virksom i begynnelsen av det 20.århundre har hatt en tilsvarende innflytelse mot slutten av det 20.århundre som Gustav Mahler, kanskje da med unntak av Igor Stravinsky.

Dirigent og komponist

I sin samtid rundt 1900 og til sin død i 1911 var Mahler best kjent som dirigent, og ble regnet for en av de fremste, sammen med Arthur Nikisch, og den norske dirigenten Johan Svendsen. Men tragisk nok finnes det ikke ett eneste opptak med Mahler, til tross for at opptaksteknikken hadde vært i bruk lenge. Når vi i dag snakker om Mahler, er det derfor først og fremst hans betydning som komponist vi er opptatt av. For selv om han komponerte jevnlig, i det minste hver sommer, og skrev i alt 9 symfonier – noen mener til og med 10 – og en lang rekke store vokalverk, så gikk musikken hans i glemmeboken kort tid etter hans død.

Den første verdenskrig kom, og etter den var senromantikken uaktuell. Mahlers musikk ble tilsynelatende glemt, helt til den amerikanske dirigenten og komponisten Leonard Bernstein gjenoppdaget den på 1960-tallet, altså femti år seinere.

Siden da har Mahler blitt spilt over hele verden, og regnes i dag blant de største komponistene innen den tysk-østerrikske kulturkrets, sammen med Johann Sebastian Bach , Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven .

De første årene

Gustav Mahler begynte å spille klaver i seksårsalderen, men var ellers ikke noe vidunderbarn. På konservatoriet komponerte og fremførte han sin egen klaverkvintett og klaversonate. Da han forlot konservatoriet som attenåring, komponerte han sangsyklusen Das klagende Lied, som han leverte inn til bedømmelse for Beethoven-prisen i 1881, men verket ble avvist. Samtidig begynte han en karriere som dirigent. Mens han arbeidet i Kassel hadde han en ulykkelig kjærlighetshistorie som ble foreviget i sangsyklusen Lieder eines Fahrenden Gesellen. Han flyttet til Praha i 1885, og neste år til Leipzig som andredirigent for Arthur Nikisch. Der ble han invitert av romantikeren Carl Maria von Weber etterkommere til å rekonstruere en opera fra fragmenter av Die drei Pintos. Dette gjorde han, og premieren ble svært vellykket.

Operastillinger

Deretter dro han til Budapest-operaen som sjefdirigent. Der viste hans geni som dirigent og administrator seg for første gang. Men han komponerte hele tiden, og i 1889 gjennomførte han urfremføringen av hans første symfoni, da bare beskrevet som ”et symfonisk dikt ”.

I 1891 Mahler ble sjefdirigent ved operaen i Hamburg, hvor han bygget opp et kompani med bemerkelsesverdige sangere og introduserte mange nye verk. Han tok kompaniet på turné til London i 1892, forøvrig hans eneste besøk, der de framførte hele Wagners Ringsyklus og operaen Tristan og Isolde, og Beethovens opera Fidelio. Hans andre symfoni. (Oppstandelsen) ble fullført i 1894 og urfremført i 1895 i Berlin. Gjennom resten av sitt liv delte Mahler sin tid mellom komponering om sommeren og dirigentkarrieren om vinteren. Hans musikk ble først møtt med fiendtlighet, men kvaliteten ble anerkjent blant annet av Richard Strauss.

I 1897, etter å ha konvertert fra jødedommen til katolisismen, ble han dirigent ved operaen i Wien, og innledet et tiår hvor han satte standarder som fortsatt knapt overgås. Med sitt produksjonsteam revolusjonerte han operaproduksjonene, gjennom utviklingen av scenografi og belysning, samtidig som han fant fram til tidens beste sangere. I 1902 giftet han seg med Alma Schindler, også hun komponist, som han fikk to døtre med.

Mellom 1896 og 1910 skrev han seks symfoni, sangsyklusen Kindertotenlieder, og andre sanger for orkester. Alle symfoniene var skrevet for store orkesterbesetninger, men likevel ble de tross alt framført. Fra 1907 levde Mahler med vissheten om at han led av en alvorlig hjertesykdom, som da også forårsaket hans tidlige død den 18. Mai 1911.

Etterlatte symfonier

Han etterlot tre store arbeider, som først skulle bli spilt etter hans død: Sangsymfonien Das Lied von der Erde og symfoniene nr 9 og 10. Den 10. var lenge antatt å være uferdig og bare to satser var publisert inntil en engelsk forsker i 1960 oppdaget at arbeidet var fullført i kammerbesetning og gjorde en fullstendig versjon.

Her kan du lytte til Das Lied von der Erde, som består av 6 sanger.

Mahlers storhet som dirigent ble aldri bestridt. Han ble regnet for den fremste i sin generasjon, og bare ettertiden vil beklage at dirigentgjerningen kom i veien for komponisten. Men hans komposisjoner ble i mange år sett på med fanatisk beundring av en håndfull disipler, og ble like ofte møtt med fanatisk hån av en større del av musikere og kritikere.

Fra begynnelsen av 1960-tallet begynte imidlertid en gradvis voksende interesse å lede til en glødende gjenoppliving av Mahlers musikk. Etter hvert ble også de fleste av dem innspilt, og musikken viste seg å appellere både til dem som elsket det romantisk veltalende uttrykket, og til avantgarden, som erkjente at det trengtes en bro over skillet mellom det gamle og det nye.

Musikalsk uttrykk

Mahlers musikk er dypt personlig i uttrykket, og den ekstreme kromatikken i verk som den 9.symfonien foregriper det nye tonespråket som Arnold Schönberg skulle komme frem til ti ti-femten år senere. Det som kanskje først og fremst har fascinert publikum er Mahlers evne til å sammenstille populære elementer med mystiske passasjer, og med den varierte bruken av soloinstrumenter i orkesteret. Den komplekse og subtile instrumentale polyfonien, kontrastene av ironi, patos, barnlig enkelhet, og psykologisk innsikt, alt dette appellerte til etterfølgende komponister, og publikum på sin side fant i musikken hans et overbevisende og omfattende uttrykk for angsten og kompleksiteten i det moderne livet.

Innvirkning

Man finner antakelig ikke den viktige komponist mot slutten av det 20.århundret som ikke har vært berørt av Mahlers skjebne eller hans musikk. Luciano Berio brukte en hel sats av Mahlers 2. symfoni innvevet i sitt store verk Sinfonia.

I alle de sene verkene av Arne Nordheim kan man fornemme slektskapet med Mahler, selv i det mest moderne verket, ECO, fra 1973 er dette åpenbart. Også hos Pierre Boulez er påvirkningen tilstede, og kanskje det eneste unntaket, her som andre steder, er å finne hos John Cage .

Slik ble Mahlers skjebne at han kjempet for den yngre generasjonen i sin egen levetid og ble en ny ung generasjons idol lenge etter sin død.