Sofia Gubaidulina

Da begrepet ”kvinnelig komponist” for alvor seilte opp i debatten i Europa på 1970-tallet, og musikklivet begynte å se seg om etter nye forbilder, ble oppmerksomheten ganske raskt rettet mot Sofia Gubaidulina fra Sovjet-Unionen.

Sofia Gubaidulina in Sortavala, russisk komponist.

Sofia Gubaidulina i Sortavala, 1981.

Foto: Dmitri N. Smirnov 1981 / Wikimedia commons

Sofia Gubaidulina ble født i Chistopol i i den daværende sovjetrepublikken Tatarstan i 1931, og studerte komposisjon først i Kazan, siden i Moskva. Store deler av sitt voksne liv levde hun i Moskva, men etter Sovietunionens fall i 1990 valgte hun å bosette seg i Tyskland, og det var på den tiden at hun for alvor ble kjent i Vesten.

Tatarstan er en republikk på grensen mellom øst og vest, blant annet med en stor muslimsk befolkning, og denne blandingen av flere trossamfunn og musikkulturer har preget Gubaidulinas livsverk avgjørende. Hun regnes som en av de fremste russiske komponistene etter at Dmitrij Sjostakovitsj døde i 1975, sammen med Alfred Schnittke og Edison Denisov.

I løpet av 1970-tallet vokste det frem en ny interesse for filosofiske, åndelige, religiøse og poetiske ideer innen mange kunstretninger, og Gubaidulinas livsverk, på linje med estlenderen Arvo Pärts musikk, vakte stor interesse i Vesten, fordi hennes oppriktige søken etter en indre kraft i kunsten for mange representerte et slikt svar. Hun mener at religion og musikk deler et felles mål, og sier selv et sted: «Det er ingen mer alvorlig grunn til å komponere musikk, enn behovet for åndelig fornyelse”. Selv om hennes arbeider ofte er preget av store problemstillinger, er de likevel subtile i deres stramme bruk av midler og materiale.

Det var først og fremst fiolinisten Gidon Kremer som gjorde hennes navn kjent for publikum i vest, gjennom sine mange fremføringer av fiolinkonserten Offertorium. Verket tar utgangspunkt i Anton Weberns bearbeidelse av det temaet som Johann Sebastian Bach brukte i verket Musikalisches Opfer, men hun skaper et stort anlagt verk der hun ganske raskt fjerner seg fra det innledende motivet. På den måten tilkjennega hun de to viktigste inspirasjonskildene til sitt eget livsverk, Bach og Webern, og dette har hun holdt fast ved gjennom en lang karriere.

Gubaidulinas vestlige orientering er tydelig i hennes valg av latinske, italienske og tyske tekster og titler; det er ofte tilfelle at en verktittel oppsummerer innholdet og verkets tilknytning til tradisjonen. Offertorium er for eksempel navnet på et ledd både i katolsk og russisk ortodoks messe. Hennes stil er forankret i klassiske vestlige konsepter; og elementer og prinsipper fra gresk tragedie, Kants filosofi og språkteori fra det 20. århundre har alle vært viktige inspirasjonskilder.

Offertorium av Sofia Gubaidulina med kommentarer av komponist Ragnhild Berstad

Komponist Ragnhild Berstad om Offertorium

Gubaidulina har vært opptatt av å skrive seg inn i den klassiske musikkens tradisjoner, og hun velger ofte å ta utgangspunkt i et emne som er kjent både i vestlige og russiske ortodokse tradisjoner. Akkurat som for Heinrich Schütz og Joseph Haydn før henne, ble for eksempel historien om Jesu syv ord på korset drivkraften bak et verk også av Gubaidulina. I hennes versjon ble verket skrevet for cello, bayan (akkordeon) og strykere. Dette verket har vært spilt av den norske akkordeonisten Geir Draugsvoll, som også har urfremført verk av henne. I Russland er bayan (den russiske versjonen av trekkspill, eller akkordeon) et mye benyttet instrument i klassisk musikk, og Geir Draugsvoll er en av tidens fremste internasjonale musikere på instrumentet.

Hennes musikk er spilt av mange av de fremste musikerne i verden, og står jevnlig på programmene til de fleste ledende orkestre og festivaler.

Kilde: Grove’s Dictionary of Music and Musicians