Loga sámegillii: Sámi boahtteáigi lea sin hálddus

Tre samer fra vidt forskjellige steder. Alle tre har noe til felles.

De vil fremme den samiske kulturen, språket og identiteten.

Multikunstneren

– Det har jo vært konserter hvor jeg har spilt for et publikum som ikke forstår sørsamisk. Da kan jeg synge om hva jeg vil, uten at folk nødvendigvis forstår alle mørke tanker, min kjærlighetssorg og lignende, sier Ole Henrik og smiler.

Han er fra Bleikvassli i Nordland. Nå bor han i Oslo.

Leiligheten hans sto ofte tom i fjor.

Som skuespiller, artist, manusforfatter, danser, kunstner og folkevalgt politiker på Sametinget blir det mye reising.

Ansiktet hans lyser opp når han forteller om alt han får lov til å holde på med. Det er dette som gir mening for ham.

– Det er klart det gjør meg glad, å kjenne på tilhørighet, kjenne på trygghet, sier han.

Men det er ikke alltid lett å forklare til andre hvorfor han føler så sterkt for det samiske. Han sammenligner Sápmi med et magisk sted.

– For de som har sett Harry Potter, er det samiske samfunnet litt som «Hogwarts» for meg. En verden som er litt utilgjengelig for mine norske venner, men som er mitt fristed. Der trenger jeg ikke å forklare eller diskutere alle sider av en sak som handler om samer.

Men at Ole-Henrik skulle bli en viktig sørsamisk kulturprofil er ikke noe som kommer av seg selv. I perioder har han ikke ønsket å ha noe med det samiske å gjøre.

– Det har jo vært perioder i livet der jeg skulle ønske jeg ikke var same, det hadde vært lettere å bare være norsk, innrømmer Ole-Henrik.

Veiviseren

– Det virker som om elevene synes mye er interessant, men det er mye de ikke vet fra før. Noen klasser stiller flere spørsmål, mens andre er litt mer stille, sier Per-Henning Mathisen.

25-åringen fra Nesseby i Øst-Finnmark er en av fire ungdom, som Samisk høgskole har valgt ut som årets veivisere.

Høgskolen har de siste 20 årene sendt samisk ungdom ut, for å lære andre unge om hvordan det er å være same i dag.

Per-Henning er egentlig ferdigutdannet lektor, og kunne gått rett ut i en vanlig lærerjobb.

– Jeg synes så ut som et veldig spennende år, hvor man får reist mye og besøkt veldig mange skoler, og bidratt til å øke kunnskapen om samisk kultur i hele landet. Det ser jeg på som et samfunnsoppdrag.

– Føler du et ansvar for den samiske fremtiden?

– Jeg kjenner på at det er viktig at unge samer engasjerer seg, og at det er samer selv som er med på å legge premisser og er med på å forme vår fremtid.

Som veiviser forteller Per-Henning om hvordan samer har det i dag, men også om hvordan det har vært gjennom historien. Det er ikke alltid like lett å snakke om.

– Det kan jo så klart være litt belastende å hele tiden bli påmint om historien og ting som har gått tapt, men samtidig er det også viktig å snakke om det og at folk vet om det som har skjedd, sier Per-Henning.

Lederen

Emilie Madelen Biti-Jessen (23) vet godt hva det vil si at familien har tapt språket.

Få i Emilie Madelens nærmeste familie snakker samisk, barndomsvenner var også norskspråklige. Det gjorde det vanskelig å bli flytende samisktalende, selv om hun hadde samisk hele veien til videregående skole.

– Og når man er ung har man kanskje andre interesser, enn å sitte og pugge gloser og kasuser. Det er vel nå jeg har tatt det på alvor, at nå må jeg lære meg språket da, sier hun.

I dag oppsøker Emilie Madelen aktivt plasser hvor hun kan bruke samisken; gjennom studier, Noereh, eller når hun vikarierer i den samiske barnehagen i Tromsø.

– Jeg vil jo ikke si at det er en plikt å lære samisk, men veldig viktig at man lærer seg samisk, selv om man kanskje aldri blir helt flytende. Hvis språket dør ut, føler i hvert fall jeg at kulturen dør ut også, og vi kan jo ikke miste det samiske.

Selv om Emilie Madelen kommer fra Tana i Finnmark, en bygd med mye samisk historie, har hun alltid søkt etter noe enda mer.

Hjertet hennes banker derfor ekstra hardt for samisk ungdom, for at de skal ha trygge plasser å møte og føle tilhørighet til andre samer.

– Det samiske er min hjertesak, og på en eller annen måte ønsker jeg ha en finger med i spillet og fremme det samiske i samfunnet.

Vondt å være same

Per-Henning, Emilie Madelen og Ole-Henrik er alle del av en generasjon som føler seg både trygg og sikker i sin samiske identitet. Slik har det ikke alltid vært.

Besteforeldrene til Ole-Henrik ble sendt bort som barn for å gå på skole og lære norsk, og sluttet å snakke samisk.

Det har påvirket Ole-Henrik også. I perioder ønsket han å bare være norsk.

– Jeg har vært redd for å bli avvist av andre samer, rett og slett. Jeg var en av de i klassen som kunne samisk dårligst, og jeg følte jeg ikke hadde tilgang på alle de sosiale tingene som skjedde rundt meg. Da kjente jeg meg mindre same, sier Ole-Henrik.

I fjor publiserte kommisjonen en 700 sider lang rapport.

Historier fra samer, kvener og skogfinner om hva fornorskningen gjorde med folk dannet grunnlaget for rapporten. Flere mener at fornorskningen fortsatt pågår i Norge.

– Hvis vi ser på språktapet og ser at språkene, selv det nordsamiske språket, er i tilbakegang, kan vi si at fornorskningen fortsatt pågår. Selv om veldig mange tiltak er satt i verk for å motvirke dette, og for å gjøre opp for fornorskningen, så er det nødvendig nå å ta et oppgjør, mener Høybråten.

Gir håp

Høybråten har også møtt mange unge samer som inspirerte ham og ga ham et lysere syn på fremtiden.

– Det er mye håp knyttet til den kraften som ligger i at unge mennesker sier «Dette finner jeg meg ikke i. Jeg vil finne tilbake til røttene mine og bruke det med stolthet». Denne kraften er noe av det som gir mest håp for meg, sier Høybråten.

Det siste året har vi sett hvor handlekraftige samisk ungdom kan være, for eksempel da de tok til gatene i Oslo og regjeringskvartalet for å stå opp for menneskerettigheter i Fosen-saken.

Sametingspresidenten fylles av håp når hun ser hva ungdommen er i stand til å sette i gang.

– De bruker sine krefter for å ta det samiske samfunnet videre. Vi snakker ofte om at ungdom er fremtiden, men ungdom er nåtiden også. De har kraft til å endre samfunnet vi lever i, og det har vi blitt kraftig påminnet om det siste året, sier Silje Karine Muotka.

Hun mener det er en forskjell på hennes generasjon og de unge i dag.

Nå står unge samer mer solidarisk sammen, synes hun.

– Denne generasjonen ser ut til å prioritere samhold høyere enn den interne konkurransen om hvem som er flinkest også videre. Det gjør at deres kraft blir mye større, sier Muotka.

Ole-Henrik er enig i at mye av hans selvsikkerhet kommer fra friheten til å være seg selv i det samiske samfunnet.

– Vi er alle veldig forskjellige individer innen det samiske samfunnet. Og det tror jeg man har veldig godt av å oppleve rett og slett. Vit at det er plass til deg, for uansett så er du en styrke for det samiske samfunnet, sier Ole-Henrik.

Når Emilie Madelen tenker på hva hennes forfedre hadde tenkt om at hun leder en samisk ungdomsorganisasjon, så håper hun de ville vært stolt.

– De kunne sett at kulturen ikke forsvinner under alt presset de selv var under. Jeg håper jo at de kanskje kunne tenkt at det ordner seg, sier hun.