Hopp til innhold

Vil la kommunene styre snøskuterkjøringen

Høyre og FrP vil gi kommuner mer bestemmelserett i snøskuterpolitikken.

Snøskuter

– Vi vil endre loven slik at snøskuterkjøring blir opp til kommunene å vurdere - dette er jo en sak der ønskene er veldig forskjellig i kommune-Norge, sier Anne Karin Olli.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Partiene vil gi kommunene selv muligheten til å bestemme

– Regjeringen har flere ganger lovet Stortinget å fremme lovforslag om dette, men ingenting skjer, sier stortingsrepresentant Anne Karin Olli (Høyre).

Anne Karin Olli

– I Finnmark er snøskuter viktig for trivsel og bolyst, mener Anne Karin Olli.

Foto: Stortinget

Hun fremmet forslaget på Stortinget denne uken.

Avveining

Anne Kari Olli trekker frem prøveordningen hvor åtte kommuner hadde selvstyre innen motorisert ferdsel i utmark fra 2000 til 2007

– Så vidt jeg vet fungerte det veldig godt i samtlige forsøkskommuner. Det ble ikke mer støy av at folk brukte skuteren mer.

– Det er veldig forskjellige behov i de forskjellige kommunene, og jeg har såpass stor tiltro til at kommunen klarer å forvalte det godt selv, sier hun.

Olli mener at motorferdsel i utmark er en avveining mellom fred og ro, beskyttelse av dyr og natur.

– Samtidig vet vi at mange ønsker motorferdsel for nettopp å kunne benytte naturen til rekreasjon, nyttetransport, turisme og så videre.

Hun viser også til at forslaget er også positivt for personer med redusert fremkommelighet, som kan få større muligheter til å benytte naturen.

Støtter forslaget

Bilde

Varaordfører Hans Isak Olsen i Kautokeino er positiv.

Foto: Åse Pulk / NRK

Kautokeino kommune var med i forsøksordningen med selvstyre.

Varaordfører Hans Isak Olsen fra Fastboendes liste støtter forslaget, og tror ikke det vil bli møtt med motstand i Norges største reindriftskommune.

– Jeg tror det ville ha blitt mye bedre enn i dag. Kommunen vil være bedre i stand til å forvalte snøskuterkjøringen, sier Olsen.

– Kautokeino er den største reindriftskommunen. Tror du reindrifta vil støtte dette?

– Det tror jeg. Kommunens politikere har kjennskap til reindrifta og hvor flokken befinner seg gjennom året, sier Olsen.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK