Hopp til innhold

Verdens største Savio-samling skal «hjem»

490 kunstverk laget av John Andreas Savio befinner seg hos en privatperson i Hønefoss. Nå arbeides det for at disse igjen skal samles i Sápmi.

Reinkalver II av John Andreas Savio

Reinkalver II av John Andreas Savio fotografert på Blomávist kunstauksjon i Oslo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er Tana og Varanger museumssiida sammen med Sør-Varanger kommune som ønsker å kjøpe bildene til Saviomuseet i Kirkenes i Sør-Varanger.

Saviomuseet driver med innsamling, dokumentasjon, forskning, bevaring og formidling av John Savios kunst og livshistorie. Deres Savio-samling er på 389 kunstverk.

– Det betyr at hvis vi lykkes i å få kjøpt verkene som nå er i privat eie, så vil samlingen vår mer enn fordobles. Denne samlingen har uvurderlig verdi for oss som et historisk dokument over Savios sin kunstproduksjon, fordi samlingen favner i et vidt spekter både innenfor teknikk og tema, sier museumsleder Liv Svaleng til NRK.

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Foreslår ekstra bevilgning til kjøp

Det er Sametinget som finansierer Tana og Varanger museumssiida. Sametingsrådet ser derfor behov for å øke tilskuddet til Tana og Varanger museumssiida i 2016, som en engangsbevilgning.

Sametingsrådet har foreslått i sitt reviderte budsjett å gi en ekstra bevilgning på to millioner kroner til museumsiidaen som kun skal gå til dette formålet. Dette skal være Sametingets andel i spleiselaget.

– Om salget går i orden, så blir det til glede for hele Sápmi. Det blir en stor gave til samene å få samlet kunstverkene til John Savio i Saviomuseet. Dette er samisk kulturarv og vi vil være med på å sikre at det kommer til Saviomuseet, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen.

Sametinget skal behandle saken i plenum på sitt neste plenumsmøte i juni.

John Andreas Savio

John Andreas Savio ble bare 36 år gammel.

Foto: Saviomuseet

Samlet i over 50 år

Det er Niels Christian Bang i Hønefoss som eier verdens største samling av John Savios kunst. Han har samlet Savios kunst i over 50 år, og har hatt over 500 kunstverk i samlingen. I 2002 solgte han 62 tegninger til Saviomuseet, og nå har han 490 kunstverk i samlingen.

Bang forteller at han er i forhandlinger med Sør-Varanger kommune og Tana og Varanger museumssiida om salg. Han forteller at han lenge har hatt en intensjonsavtale med dem om å holde samlingen samlet og at de skal ha forkjøpsrett ved salg.

Han har mest lyst til å beholde kunstsamlingen selv, men har kommet fram til at han kan gå med på å selge, sånn at kunsten kommer til Saviomuseet.

– Jeg mener at denne samlingen vil få det beste fremtidssted å være i Saviomuseet. Den vil utfylle og gi muligheten til videre forskning, hvis den kommer dit. I tillegg vil mange mennesker få glede av den der. Det er grunnen til at jeg har inngått en intensjonsavtale. Så ligger jo det også bak at jeg begynner å dra på årene.

– Morsom og givende hobby

Bangs interesse for John Savio begynte ved at han så en utstilling med hans kunst i Tromsø museum i 1962. Like etter så han en avisannonse hvor en dame i Oslo ville selge noen tresnitt av Savio.

– Jeg kjøpte disse tresnittene og sånn begynte det. Siden har det bare spunnet på seg. Det har vært både en morsom og givende hobby, for å si det slik.

Han vet ennå ikke verdien av samlingen, men en takstmann jobber med taksten i disse dager.

Første same som tok kunstutdanning

John Andreas Savio ble født i Bugøyfjord i Sør-Varanger i 1902. Han var den første samen som tok utdanning i billedkunst. Savio ble bare 36 år da han døde i 1938.

Som kunstner ble han kjent først etter sin død, og han var den første til å vise det samiske livet til omverdenen.

John Savio er mest kjent for sine tresnitt med samiske motiver. I dag er kunsten hans kjent og selges for store summer, også utenfor Norge.

Eget museum i 1994

I 1994 ble Saviomuseet i Kirkenes i Sør-Varanger etablert. Nå er det Tana og Varanger museumssiida som driver museet.

Saviomuseet har per i dag 389 verk av John Andreas Savio. Det er Sør-Varanger kommune som eier disse kunstverkene.

Hvis de lykkes med planene om å kjøpe den private samlingen, så vil den nåværende Savio-samlingen i Kirkenes mer enn fordobles, og Saviomuseet vil få en tilnærmet komplett samling av Savios grafiske verk, i tillegg til et større og representativt antall oljemalerier og akvareller.

– Vi har forhåpninger om at dette skal gå bra. Saviomuseet har vært i en positiv vind i det siste. Vi er på god vei til å markere vår betydning som et samisk kunstmuseum. Vi tror at det vil gå bra, sier museumsleder i Saviomuseet Liv Svaleng.

Korte nyheter

  • Sjømat Norge ser mange gode nyheter i avtale om tollfrie kvoter mellom Norge og EU

    Sjømat Norge skriver i en pressemelding at Norge ikke har frihandel med sjømat til EU og handelen reguleres av et lappeteppe av ulike avtaler, blant annet midlertidige kvoteavtaler. Den kvoteavtalen som nå er inngått gir bedre betingelser for enkeltprodukter i de kommende syv årene.

    Forhandlingene med EU har tatt tid, noe som har medført at norsk sjømateksport har stått uten en rekke tollfrie kvoter i mer enn to år, skriver de videre.

    – Jeg ser flere lyspunkter i avtalen som nå er på plass mellom EU og Norge, selv om den samlede markedsadgangen til EU for norsk sjømat fremdeles ikke er god nok, sier Stine Akselsen, direktør for industri og handel i Sjømat Norge i pressemeldingen.

  • MDG tar opp Fosen-saken i kontroll og konstitusjonskomiteen

    Miljøpartiet De Grønne har løftet Fosen-saken til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen skal bestemme neste uke hvordan det skal følges opp videre.

    – En av grunnene til at vi vil ta opp Fosen-saken i kontroll- og konstitusjonskomiteen er fordi urfolks rettigheter er vedtatt på Stortinget, som en del av at Norge har tatt inn menneskerettighetene i norsk lov. Når regjeringen ikke etterkommer høyesterettsdommen, bryter de med dette stortingsvedtaket, sier Lan Marie Berg, nestleder i MDG.

    MDG mener at regjeringen bør ta det alvorlig at Den norske Dommerforeningen er bekymret.

    – Vi mener at Fosen-saken er viktig for tilliten til rettsstaten. Det er en viktig prinsipiell sak for hvordan staten skal forholde seg til ikke bare urfolks rettigheter, men alle innbyggeres rettigheter. Derfor valgte jeg også å lese opp et innlegg på vegne av Ella Marie Hetta Isaksen i februar da Stortinget diskuterte saken i forbindelse med aksjonene som var da, sier Berg.

    Lan Marie Nguyen Berg
    Foto: Robert Rønning / Robert Rønning / NRK
  • Orohat illuda go FeFo ii hálit bieggafápmorusttega

    Lágesduottar orohat illuda dál go FeFo celkkii ahte Europa stuorimus plánejuvvon bieggafámurusttet ii dattege leat bures boahtin Vuoŋjalraššii, Rásttegáisái.

    Lágesduoddara boazodoalli Máret Laila Anti dadjá ahte dát lea hirbmat buorre ođas.

    – Dát lea illusáhka midjiide, go ákkastallet vel dan ahte háliidit váldit vuhtii boazodili, nu ahte dat gal lea hirbmat buorre ođas.

    Muhto vaikko lea doaivva, de Davvesiiddas dattege háliidit oažžut bieggafámu iežaset gildii

    – Mii háliidat duohtandahkat bieggafámu Davvesiidda gielddas, ja nu mii joatkkit dainna, dadjá Davvesiidda sátnejođiheaddji Sigurd Rafaelsen.

    Maiddai FeFo cealká ahte stáhtas lea vejolašvuohta bággolonistit dáid eatnamii

    – Soaitá ahte sii mearridit diktit sin bággolonistit eatnamiid, muhto eahpidan sii barget dan, dadjá FeFo stivrajođiheaddji Kurt Wikan.

    Boazodoallu ii ge jáhke ahte stáhta boahtá bággolonistit dáid eatnamii

    – Illá jáhkán ahte stáhta álgá bággolonistit go sihke eananeaiggát, geavaheaddjit ja vuoigatvuođaguoddit leat caggan. Illá jáhkán ahte stáhta arva dalle bággolonistit, dadjá Máret Laila Anti.