Joiketalenter på rekke og rad

En av de eldste påskearrangementene i Kautokeino er skjærtorsdagens joikekonserter, der barn og unge først slipper til på scenen. I flere år har dette vært en publikumsvinner, mye på grunn av den uformelle atmosfæren der den som har lyst til å ta en joik, rett og slett griper mikrofonen og joiker i veg.

• LES OGSÅ: Joiken lever
• LES OGSÅ: Joiken blomstrer i Sápmi

Fører tradisjonen videre

Mens joiking flere andre steder i Sápmi fram til i nyere tid har vært lite framtredende del av dagliglivet, er den en mer naturlig del av kulturlivet i Kautokeino. Der er joiking stort, både for utøverne og ikke minst for publikum.

Da er det ikke vanskelig å forstå at det er en stor festaften for bygda, når de minste slipper til på scenen og virkelig tar i av ren begeistring for denne gamle samiske musikktradisjonen. Publikum svarer med samme begeistring og voldsom applaus.

De noe mer erfarne unge joikenerne slår som regel først an tonen, som tiåringen Mathis O. Eira. Han kan joike nær sagt de fleste personjoikene, og har med årene nesten blitt for veteran å regne.

– Jeg er ikke redd, det er artig å stå på scenen, forteller han en kompis som spør hvordan han tør.

Hans niese, tre år gamle Thea Marianne Kemi, har derimot ikke samme erfaringen ennå. Litt sjenert venter hun litt da det er hennes tur, men springer så frem og joiker av full hals. Etterpå skynder hun seg av scenen, mens applausen følger henne.

– Hun var modig ja, og var flink til å joike, det er så fint å se de yngste føre videre vår tradisjonsarv, smiler bestemor Berit Marie, etter Thea Marianne sin debut på joikescenen.

• LES OGSÅ: Prioriterer joik framfor litteratur
• LES OGSÅ: Setter opp joikebuss igjen

Joiket lillebroren

En annen ung mann som sjarmerte publikum var fire år gamle Niillas Heikka Sara. Først vil han ikke joike, og publikum ventet i spenning på om han skulle våge å komme på scenen.

Til slutt kom han og joiket med stil og slang til og med på armen, til publikums glede og trampeklapp, før han spurtet hastig av scenen.

Etter det var han tydeligvis blitt varm i trøya - eller tørr i kofta, om man vil. Han ville inn på scenen enda en gang, da konferansieren spurte om det er flere som ønsket å prøve seg.

– Nå skal jeg joike lillebror, annonserte gutten stolt.

Så ble det enda noen flere opptredener, før konserten og kosestunden var over. Som belønning for innsatsen fikk barna påskeegg med godis i.