Hopp til innhold

Joiketalenter på rekke og rad

Joikekonserten for barn og unge ble også i år en stor opplevelse for de frammøtte på LES-bygget i Kautokeino. Framtidige joikestjerner grep mikrofonen i tur og orden

Joikekonsert med barn og unge i Kautokeino.

Joikekonsert med barn og unge i Kautokeino

Foto: Johan Mathis Gaup

En av de eldste påskearrangementene i Kautokeino er skjærtorsdagens joikekonserter, der barn og unge først slipper til på scenen. I flere år har dette vært en publikumsvinner, mye på grunn av den uformelle atmosfæren der den som har lyst til å ta en joik, rett og slett griper mikrofonen og joiker i veg.

Fører tradisjonen videre

Mathis O.Eira (10 år)

Mathis O.Eira (10 år)

Foto: Johan Mathis Gaup

Mens joiking flere andre steder i Sápmi fram til i nyere tid har vært lite framtredende del av dagliglivet, er den en mer naturlig del av kulturlivet i Kautokeino. Der er joiking stort, både for utøverne og ikke minst for publikum.

Da er det ikke vanskelig å forstå at det er en stor festaften for bygda, når de minste slipper til på scenen og virkelig tar i av ren begeistring for denne gamle samiske musikktradisjonen. Publikum svarer med samme begeistring og voldsom applaus.

De noe mer erfarne unge joikenerne slår som regel først an tonen, som tiåringen Mathis O. Eira. Han kan joike nær sagt de fleste personjoikene, og har med årene nesten blitt for veteran å regne.

Thea Marianne Kemi

Thea Marianne Kemi (3 år).

Foto: Johan Mathis Gaup

– Jeg er ikke redd, det er artig å stå på scenen, forteller han en kompis som spør hvordan han tør.

Hans niese, tre år gamle Thea Marianne Kemi, har derimot ikke samme erfaringen ennå. Litt sjenert venter hun litt da det er hennes tur, men springer så frem og joiker av full hals. Etterpå skynder hun seg av scenen, mens applausen følger henne.

– Hun var modig ja, og var flink til å joike, det er så fint å se de yngste føre videre vår tradisjonsarv, smiler bestemor Berit Marie, etter Thea Marianne sin debut på joikescenen.

Joiket lillebroren

Niillas Heaikka Sara (4 år)

Niillas Heaikka Sara (4 år)

Foto: Johan Mathis Gaup

En annen ung mann som sjarmerte publikum var fire år gamle Niillas Heikka Sara. Først vil han ikke joike, og publikum ventet i spenning på om han skulle våge å komme på scenen.

Til slutt kom han og joiket med stil og slang til og med på armen, til publikums glede og trampeklapp, før han spurtet hastig av scenen.

Etter det var han tydeligvis blitt varm i trøya - eller tørr i kofta, om man vil. Han ville inn på scenen enda en gang, da konferansieren spurte om det er flere som ønsket å prøve seg.

– Nå skal jeg joike lillebror, annonserte gutten stolt.

Så ble det enda noen flere opptredener, før konserten og kosestunden var over. Som belønning for innsatsen fikk barna påskeegg med godis i.

Sunan Keawmano og Martin Keanu Haglund (1 år)

Sunan Keawmano og sønnen Martin Keanu Haglund (1 år) storkoste seg under barnas joikekonsert.

Foto: Johan Mathis Gaup

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.