Hopp til innhold

– Umulig å spå været

Den kjente værprofeten Henrik Sarri tør ikke lenger å spå hvordan været blir på grunn av klimaendringene.

Dálkeeinnosteaddji Henrik Sarri, Nikkaluovttas, Davvi Ruoŧas, ii šat duosta einnostit dálki, go ilmmit leat rievdan dálkkadatrievdama dihte / Værprofet Henrik Sarri fra Nikkaluokta i Sverige våger ikke å spå været mer grunnet klimaendringene.

Værprofet urolig for klima

– Været har forandret seg så mye at det ikke lenger er mulig å spå. Det blir ikke slik som man tror, klimaet har forandret seg, sier værprofeten til Ođđasat.

Henrik Sarri fra Nikkaluokta i Nord-Sverige har hele sitt liv spådd været, og har flere ganger også truffet rett. Men nå våger ikke den kjente værprofeten å si noe om hvordan været kommer til å bli.

– Bruker å stemme

Før kunne han «lese» naturen, se på tegn og forandringer i naturen rundt slik som hans forfedre gjorde. På den måten har Sarri kunnet forutse hvordan været blir i flere måneder fremover. Det har tradisjonelt vært viktig for folk som ferdes i fjellet å kunne vite om det eksempelvis blir væromslag.

Journalist Per Nils Idivuoma i den svenske Sameradioen har fulgt værprofeten fra Nikkaluokta lenge, og han synes at det er synd om han nå slutter.

– Jeg har intervjuet han om været i nærmere tjue år. Det han spår bruker å stemme, sier Idivuoma.

Forventninger til klimamøtet

Værprofeten Henrik Sarri har fått med seg at verdens toppledere er samlet i Qatar for klimaforhandlinger, der forhandlingene vil pågå i en uke til.

Trolig er det lenge til en ny global klimaavtale som forplikter landene til å redusere klimagassutslipp er i havn, men Sarri håper likevel at møtet resulterer i vedtak som minsker klimaforandringene.

– Det som folk selv velger å gjøre, vil kunne påvirke til at det gode været består også i fremtiden, sier Henrik Sarri til Ođđasat.

Korte nyheter

  • Leat goddán badjel 600 ealgga Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat dieđiha ahte Finnmárkkus leat báhččon 617 ealgga dán rádjai dán jagi.

    Guovdageainnus ja Kárášjogas álggii bivdu čakčamánu 1. beaivvi, muđui fylkkas fas čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat báhčán eanemus ealggaid. Oktiibuot leat gielddas báhčán 136 ealgga. Oktiibuot lea Deanus lohpi bivdit 170 ealgga.

    Bearalvágis lea oktiibuot lohpi báhčit 10 ealgga ja dál leat deavdán eari.

    Oktiibuot lea Finnmárkkus lohpi báhčit 840 ealgga.

  • Har felt over 600 elg i Finnmark

    Finnmarkseiendommen melder at det er felt 617 elg i Finnmark så langt i år.

    I Kautokeino og Karasjok startet jakten 1. september, mens den startet 25. september i resten av fylket.

    Det er felt flest elg i Tana. Totalt er det felt 136 elg i kommunen etter at jakten startet 25. september. Totalkvoten i Tana er på 170 dyr.

    Berlevåg er den eneste kommunen hvor hele kvoten er fylt. Der var den totale kvoten satt til 10 dyr.

    Den total kvoten i Finnmark er i år på 840 elg. Dermed er 73 prosent av årets kvote fylt.

    Jaktlaget bestående av ferske jegere i Alta felte en elg på den første jaktdagen i Alta.

    Nye jegerar starta jakta med fulltreffar

    Nybyrjarkurs opnar dørene for fleire nye elgjegerar. Allereie på dag ein felte ferskingane sin første elg.

  • Betalte over 300.000 kroner for to døgn i Altaelva

    Altaelva var en av gjenstandene som folk kunne by på under TV-aksjonen i helgen.

    Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) hadde donert et fiskekort som gjaldt fra 17.–18. juli i Øvre Stengelsen og fra 18. til 19. juli i Nedre Stengelsen.

    Fiskekortet sikret Atlas-alliansen 315.000 kroner.

    En intim-joik med Mikkel Gaup ble auksjonert bort for 15.800 kroner.

    Det var en date med Gyda Oddekalv som bidro med mest av det som ble auksjonert bort. Det siste budet på en date med henne var på 420.000 kroner.

    Laksefiske i Altaelva.
    Foto: Erlend Hykkerud / NRK