Hopp til innhold

Thor David (15) opplever sin amerikanske drøm

Han har i flere år villet se verdens beste skutercrosskjørere i aksjon. Nå deltar Thor David Rasmus selv i verdens største snøskuterserie.

Thor David Rasmus og Jan Even Romsdal

TO UNGE TALENTER: Thor David Rasmus fra Karasjok og Jan Even Romsdal fra Alta kjører begge for GMR Green Mountain Racing.

Foto: John Stian Moeng / Privat

– Det er helt utrolig å være her. Alt er så annerledes, sier 15-åringen til NRK.

Thor David Rasmus

ALT ER STØRRE: Thor David Rasmus syns det er spennende å få være i USA.

Foto: John Stian Moeng / Privat

Thor David har kjørt fort med motorkjøretøyer siden han var fem år gammel. Den unge karasjokingen kjører konkurranser både med motorsykkel og snøskuter.

Nå er han i Minnesota i USA for å være med i verdens største snøskuterserie.

Han har allerede lagt merke til at alt virkelig er større i USA enn i Norge.

– På crossbanen er det større kuler, banen er mykere og det er flere kjørere her enn i Norge.

Merittert 15-åring

Thor David Rasmus kjører for skutercrossteamet GMR Green Mountain Racing. Han deltar på de to første løpene i Amsoil Championship Snocross.

Pappa Dan Vidar Rasmus er overveldet over hvor enkelt det er for teamet her i USA sammenlignet med Norge.

– Her trenger vi ikke å skru på skuteren etter trening. Det tar egne teknikere seg av. Det samme gjelder også under konkurransene, forklarer Rasmus og smiler.

Dan Vidar Rasmus og Thor David Rasmus

FAR OG SØNN: Dan Vidar Rasmus er med sønnen Thor David på den store reisen.

Foto: John Stian Moeng / Privat

De to siste sesongene har vært veldig amputerte for Rasmus på grunn av koronaviruset.

I 2020 ble det bronse i Nordnorsk Mesterskap (NNM) i motocross (motorsykkel). I 2021 gikk han en klasse opp og kom på en fjerdeplass.

I snøskutercross vant han Kautocrossen i 2019 og tok sølv i Kara-X i Karasjok.

ÅTTE LØP: Amsoil-serien består av åtte løp fordelt på de fem statene Nord-Dakota, Sør-Dakota, Minnesota, Iowa og Wisconsin.

De første løpene under årets Amsoil Championship Snocross er 7. og 8. januar i Pirtek Snocross National i Shakopee, Minnesota.

Sponses av en skuterentusiast

Reisen fra Karasjok til USA og tilbake har familien Rasmus selv betalt for. Noe kommer også fra firmaer i Karasjok og via Spleis.

Oppholdet, skuteren og reisen i USA sponses av en skikkelig skuterentusiast. Entreprenøren Daniel Arr Erickson begynte selv å kjøre snøskutercross da han var fem år gammel.

Hans sønn var også en aktiv skutercrosskjører.

– Nå har vi noen å heie på. Det skal bli spennende å se Thor konkurrere med de beste i sin alder. Hvis det går bra og han trives, så kan han komme hit for å konkurrere i fremtiden, håper Erickson.

Daniel Arr Erickson og Thor David Rasmus

EGEN SPONSOR: Den lokale entreprenøren Daniel Arr Erickson sponser oppholdet i Minnesota for Thor David Rasmus og hans team.

Foto: John Stian Moeng / Privat

– Jeg er veldig glad for hjelpen og støtten jeg får fra familien Erickson, sier Thor David ydmykt.

Sponsoren sier at det lenge var usikkert om det i det hele tatt ble noen USA-reise på Thor David og hans team.

– Vi var litt spente på om hele teamet skulle klare å komme hit i det hele tatt. Det har vært mye usikkerhet med Covid-19 restriksjoner, men nå er de her.

Mange store stjerner

Thor David har møtt mange av de største stjernene i snøskutercross på sin tur i Minnesota.

De største stjernene i Amsoil Championship Snocross er faktisk norske. Begge har fått oppfylt sine amerikanske drømmer.

Elias Ishoel og Malene Andersen feier seieren i snocross-serien AMSOIL i USA.

NORSKE STJERNER: Elias Ishoel og Malene Trosten Cottew er regjerende mestere i Amsoil Championship Snocross.

Foto: Privat

På kvinnesiden ble Malene Trosten Cottew (28) fra Vadsø historisk da hun i fjor vant Amsoil sammenlagt.

Blant mennene har Elias Ishoel (22) fra Oppdal vunnet den største klassen sammenlagt tre år på rad (2019–2021).

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat