Hopp til innhold

Ná jienastat gean háliidat vuoitit SGP 2019

Dán jagi leat geahččit mielde jienasteame Sámi Grand Prixas. Don logget sisa NRKii vai beasat iežat jiellaha jienastit!

SGP
Foto: grafikk Nils Egil Gaup / NRK

Dábálepmosit leat fágajuryt mat mearridit geat dat vuitet luohte- ja musihkkagilvvus Sámi grand prix (SGP). Dán jagi lágiduvvo SGP 30. geardde, ja danne bovdet mii gehččiid searvat jienasteapmái. Neahtas lea dát nuvttá, ja dan gávnnat dáppe: nrk.no/stem.

Movt mun jienastan?

Álggos fertet logget sisa NRK. Jus don it leat dan dahkan ovdal, de ráhkadat alccesat geavaheaddji go leat rahpan nrk.no/stem siiddu. Go leat loggen sisa, de ihtet buot luođit ja lávlagat oidnosii.

Movt dáhpáhuvvá jienasteapmi?

Jienat maid fágajuryt ja geahččit addet lohkkojit 50 proseantta goabba nai.

Dat leat guokte sierralas jienasteami SGPas. Álggos lea luohtegilvu, ja de boahtá ges lávlungilvu. Easka dalle go buot logi luođi ja guhtta lávlaga leat ovdánbuktojuvvon, de rahppjuvvo jienasteapmi. Sálas nai almmuhuvvo goas jienasteapmi lea loahpahuvvon.

Goas beasan jienastit?

Ii leat vejolaš jienastit ovdal go láidesteaddjit almmuheaba ahte jienasteapmi lea rahppon. Soai almmuheaba maiddái goas dat lea giddejuvvon. Neahttasiiddus nai almmuhuvvo goas jienasteapmi lea rahppon.

Galle geardde beasan jienastit?

Neahtas lea vejolaš jienastit oktii luohtegilvvus, ja oktii lávlungilvvus.

Manne ferten logget sisa jienastit?

Sihkarastin dihte ahte jienasteapmi lea vuoiggalaš, de ferte NRK čatnat juohke jiena NRK-geavaheaddjái. Go jienasteapmi lea sisaloggema duohken, de ii galgga leat vejolaš verrošit dahje geahččalit váikkuhit bohtosiidda.

NRK ii vurke dieđuid ahte gii lea jienastan gean, muhto dat vurkejuvvo diehtu ahte du geavaheaddji lea jienastan, vai ii leat vejolaš máŋgga geardde jienastit.

På norsk:

I år kan også publikum stemme i Sámi grand prix. Alt du må gjøre er å logge deg inn hos NRK for å stemme på din favoritt!


Tidligere har det vært vanlig at det er fagjuryer som avgjør hvem som vinner i joike- og sangkonkurransen Sámi grand prix (SGP). I forbindelse med SGPs 30 års jubileum inviteres de som ønsker det å stemme på sin favoritt. Dette gjøres gratis på nett. Du finner avstemningen på nrk.no/stem.

Hvordan stemmer jeg?

Først må du logge deg inn hos NRK. Dersom du ikke allerede har en NRK-bruker må du opprette en bruker først, dette er helt gratis. Når du er innlogget vil du få en liste over joiker og melodier som du kan stemme på.

Hvordan foregår stemmingen?

Poengene fra juryene og publikumsstemmene teller 50 prosent hver.

Det er en egen avstemming i begge finalene. Joikefinalen er først, deretter kommer sangfinalen. Etter at alle ti joikene og seks sangene er fremført, blir det kunngjort at du kan begynne å stemme. Du vil også få beskjed om at avstemmingen er stengt.

Når kan jeg stemme?

Det vil ikke være mulig å stemme før programlederne gir beskjed om at avstemningen begynner. De vil også varsle når avstemningen avsluttes. Du vil få beskjed på nettsiden når det er mulig å stemme.

Hvor mange stemmer har jeg?

På nett har du kun mulighet til å avgi én stemme i hver av finalene.

Hvorfor må jeg logge inn for å stemme?

For å gjøre stemmeavgivningen sikker må vi knytte hver stemme til en egen NRK-bruker. Avstemmingen er lagt bak innlogging for å hindre juks eller manipulasjon av resultatet. Vi lagrer ikke informasjon om hvem som stemmer på hva, men vi logger at du har stemt slik at du ikke kan stemme flere ganger.

Åarjelsaemiengielesne:

Gïelem vedtedh mobïjline SGP 2019


Daan jaepien vuartasjæjjah leah mealtan gïelem vedtedh Sámi Grand Prixese. Datne sïjse loggh NRK:asse guktie åadtjoeh jïjtjemdh læjhkede-joejkijasse jallh laavloejasse gïelem vedtedh!

Daamhtajommes faage-juryh dah mah nænnoestieh gïeh dah vitnieh Sámi Grand Prix (SGP) vuelie- jïh musihkegaahtjemem. Daan jaepien SGP 30. aejkien öörnesåvva, jïh dannasinie mijjieh böörijibie vuartasjæjjah mealtan gïelem vedtedh. Nehtesne lea daate namhtah, jïh dam daebpene gaavnh: nrk.no/stem.

Guktie gïelem vadtam?

Aalkoelisnie tjoeverh sïjse loggedh NRK:asse. Jis ih dam gåessie gænnah aarebi dorjeme, dellie jïjtsadth utnijem darjoeh. Geehpehth voestegh aalkoelisnie nrk.no/stem bieliem. Gosse sïjse loggeme, dellie gaajhkh vuelieh jïh laavloeh vååjnesasse jijhtieh.

Guktie gïelem vedtedh?

Tsiehkieh, mejtie faage-juryh jïh vuartasjæjjah vedtieh, 50 prosenth ryöknesåvva gåabpatjistie.

SGP:n leah göökte ovmessie gïelevedtemh. Aalkoelisnie lea vueliegaahtjeme, jïh dellie jis laavlomegaahtjeme båata. Easkah dillie goh gaajhkh luhkie vuelieh jïh govhte laavloeh leah åvtese buakteme, dellie gïelevedteme rïhpesåvva. Savkesne aaj bæjhkoehtåvva gåessie galhkedh gïelem vedtedh.

Gåessie åadtjoem aelkedh gïelem vedtedh?

Ij gåaredh gïelem vedtedh åvtelen goh programme-juhtiehtæjjah dam bæjhkoehtægan. Dah guaktah aaj bæjhkoehtægan gåessie dam dehpieh. Nehtebielesne aaj bæjhkoehtieh gåessie maehtieh aelkedh gïelem vedtedh.

Man gellien aejkien åadtjoem gïelem vedtedh?

Nehtesne gåarede gïelem ikth dennie vueliegaahtjemisnie vedtedh jïh ikth dennie laavlomegaahtjemisnie.

Man åvteste tjoeverem sïjse loggedh gosse gïelem vedtedh?

Seekerevoeten gaavhtan, guktie gïelevedteme staaran sjædta, dellie NRK tjoevere fïerhtem gïelem fïerhten NRK-utnijasse vïedtestidh. Gosse dïhte

gïelevedteme lea sïjse-loggemen duekesne, dellie ij galhkh gåaradidh sluekien barkedh jallh voejhkelidh illedahkide dijpedh. NRK ij daajrojde gosse gænnah vöörhkh gie lea gïelem gïese vadteme, badth daajroem vöörhkie ahte dov utnije lea gïelem vadteme. Guktie ij dellie gåaredh gellien aejkien gïelem vedtedh.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.