Hopp til innhold

Sjefen for en stille radio

Fremtiden er forstatt uviss for Kola Sámi Radio. Sendingene har ligget nede i snart et år.

Nina Afanasjeva

Konstituert sjef ved Kola Sámi Radio, Nina Afanasjeva.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Etter en turbulent vinter og vår er det totalt stille i lokalene til Kola Sámi Radio. Radioen skulle egentlig være kolasamenes røst innad og mot omverdenen, men på grunn av økonomiske problemer har alle journalister, teknikere og andre ansatte forsvunnet ut døra for lengst.

Afanasjeva har selv ingen erfaring fra slikt arbeid, og hun har heller ingen mulighter til alene å få sendingene på lufta. Det er radiostasjonens hovedaksjonær, Samerådet, som har ansatt henne.

Tidligere redaktør Aleksandr Paul valgte å slutte i vinter fordi en lokal rett satte ham i konkurskarantene i et år på grunn av blant annet manglenede lønnsutbetalinger til de ansatte (inkludert ham selv) på grunn av et stort oppsamlet underskudd i Kola Sámi Radio.

«Spøkelsesstudio»

Radiostudioet og sendeutstyret finnes fortsatt på det samiske kultursenteret i Lovozero, men for tiden er dette ikke i bruk. Alt ligger der til ingen nytte nesten som i et «spøkelsesstudio».

Stifteren av og den mangeårige lederen av Kola sameforening, Nina Afanasjeva, har siden i vår vært sjef for Kola Sámi Radio og sier til SR Sameradion at hun holder på å omorganisere radiostasjonen. Hun mener at det er viktig at sendingene starter opp igjen.

Vanskelighetene er imidlertid mange. Mangel på penger er det største problemet. Selv om det ikke er noe som helst drift i radioen, så øker den oppsamlede gjelden for blant annet leieutgiftene for lokalene på kultursenteret i Lovozero.

Afanasjeva sier at nå vil de prøve å omorganisere stasjonen til et åpent aksjeselskap. Hvis dette lykkes håper de å få nok penger til å få igang sendingene.

Drømmen til Afanasjeva er en egen frekvens på FM-båndet, der de kan sende så mye de vil på kildinsamisk og russisk for det samiske folket på Kolahalvøya.

– Det hadde vært fint hvis dette lot seg gjennomføre, sier Nina Afanasjeva.

Korte nyheter

  • Flyttar seg nordover

    Kamskjelbestandar flyttar seg nordover langs norskekysten – og forskarane følger etter.

    Stort kamskjel trivst best i tempererte farvatn, og nye observasjonar viser at dei no etablerer seg heilt nord til Lofoten.

    – Vi ser det same i den kommersielle fangstdataen, kamskjela kryp nordover, seier havforskar Ellen Sofie Grefsrud ved Havforskingsinstituttet.

    Under årets feltarbeid på Helgelandskysten undersøkte forskarane både habitat og biologiske prøver frå stort kamskjel. Gonadane, som inneheld både egg og melke, var godt utvikla, og gytinga var i gang trass i kjølig vatn.

    – Bestandane i dette området ser ut til å vekse og sakte spreie seg nordover, seier Grefsrud.

    – Vi går ut frå at høgare temperatur i sjøen kombinert med tilpassing til kjøligare vatn er viktige faktorar for nyetableringa.

    Temperaturmålingar viser at vinterdagar med sjøtemperatur under 4 grader har blitt færre. Ved Skrova i Lofoten har slike dagar gått frå tre månadar til éin i året.

    – Dette nordlege skiftet til kamskjela føregår på same tid som vi observerer varmare vatn, seier Grefsrud og legg til:

    – Vi trur difor stigande temperatur i havet er hovudgrunnen til kamskjela si ekspansjonsendring.

    Plukking av kamskjell
    Foto: Trond-Ole Husebø / NRK
  • Statens havarikommisjon undersøker ulykkesstedet på  i formiddag

    E8 mellom Laukslett og Tromsø stenges ved Hundbergan mens Statens havarikommisjon for transport (SHT) befaring ulykkesstedet fra helga, der fem personer mistet livet i en trafikkulykke.

    – Veien stenges mellom kl. 10 og 11. Politiet vil dirigere trafikken forbi i perioder, sier Eirik Kileng, operasjonsleder ved Troms politidistrikt.

  • PST: Hver tredje høyreradikale har en diagnose

    Så mange som en tredel av unge involvert i høyreekstreme miljøer har diagnoser fra psykiatrien.

    Tallene kommer fra en undersøkelse PST har gjort av rundt hundre mindreårige som er på PSTs bekymringsliste og som har høyreekstremistiske holdninger.

    – En viktig fellesnevner er at de er fascinert av grov vold, sier Inga Bejer Engh, assisterende sjef i PST, til VG.

    Hun presiserer at undersøkelsen PST har gjort ikke kan regnes som forskning.

    Diagnosene gjelder ofte utviklingsforstyrrelser og en lavere grad av autisme.

    – Ungdom med det vi kaller autismespekterforstyrrelse, kan ha en noe unyansert tankemåte, et svart og hvitt tankesett på tilværelsen og en dårligere sosial forståelse. Det kan gjøre dem sårbare og lett påvirkelige, sier barne- og ungdomspsykiater Benedicte Skirbekk til avisa.

    – Det er viktig å presisere at en autisme-diagnose ikke i seg selv er en grunn til å sende en bekymringsmelding til PST, legger hun til.

    En kvinne som står i en fargerik bluse og holder en blomsterbukket i håndet

    Tamima (34) drept - hadde selv varslet om drapsmannen, ifølge venner

    Tamima Nibras Juhar var redd for mannen som drepte henne, og hadde varslet selskapet hun jobbet for om ham, ifølge venner.