Hopp til innhold

Samisk høres oftere i kirken enn noen gang

Men biskopen i Nord-Hålogaland sier det er vanskelig å finne medarbeidere til kirken som taler «hjertespråket».

Samisk brukes oftere i den norske kirke, men det er klare språklige utfordringer sier biskopen.

Se TV-saken. Foto/redigering: Frode Samuel Grønmo.

Biskop i Nord-Hålogaland bispedømme, Olav Øygard, sa ingenting om det samiske kirkelivet i sin nyttårstale på søndag.

Men han snakket endel samisk i selve gudstjenesten.

– Jeg har veldig tro på det samiske kirkelivet, og jeg er optimistisk til det. En ting er de menighetene der vi bruker samisk gjennom hele gudstjenesten, som vi gjør i særlig Indre-Finnmark, men vi er blitt flinkere rundt omkring i å si litt på samisk, i gjerne hver eneste gudstjeneste, forteller biskop Olav Øygard til NRK.

Gleder seg over samisk i kirken

Og ifølge «Samiske tall forteller» brukes samisk bare mer og mer i kirkesammenheng. Aldri før har det blitt brukt så mye samisk som nå.

Sámegiella lea váimmu giella. Selv om man forstår norsk som bare det, så er hjertespråket veldig viktig. Og skal man nå inn til hjertet så må man bruke hjertets språk.

Biskop Olav Øygard

Det gleder leder i samisk kirkeråd, Tore Johnsen.

– Vi ser at bruken av samisk utvider seg i alle de tre bispedømmene, og det er veldig bra at ikke bare skjer i området for forvaltningen av samisk språk, men også i andre menigheter, sier han fornøyd til NRK.

Tore Johnsen i kofte sitter og hører på gudstjeneste

Leder i samisk kirkeråd er svært glad for at samisk høres mer i kirkesammenheng.

Foto: Skjermdump / NRK

Ifølge Johnsen har kirken jobbet aktivt med å bruke samisk mer.

– Det har blitt gjort et målrettet arbeid med å løfte verdien til det samiske språket, og at selv om samer er i mindretall så bruker man samisk i deler av gudstjenesten, som ble gjort her i dag, sa han på søndag.

Mener det er naturlig med Samisk

En som benytter seg av kirken er Hans Ragnar Mathisen. Også han er glad for at det samiske anvendes mer.

– Det er veldig bra, og ikke minst er det noe man legger merke til. Før i tiden så kunne ikke prestene samisk godt, men de forsøkte. Nå er det noe helt annet.

Hans Ragnar Mathisen i kirka

Hans Ragnar Mathisen mener at så lenge samer går i kirken er det også naturlig at man hører samisk der.

Foto: Skjermdump / NRK

– Hvorfor er det så viktig for deg at samisk høres i kirken?

– Så lenge samer og andre føler tilhørighet til kirken, så er det svært naturlig at språket deres også høres der.

– Hjertets språk

Og biskop Olav Øygard har full forståelse for hvorfor man ønsker å høre sitt eget språk i kirken, og åpner svaret til NRK på samisk.

– Sámegiella lea váimmu giella. Selv om man forstår norsk som bare det, så er hjertespråket veldig viktig. Og skal man nå inn til hjertet så må man bruke hjertets språk, sier biskopen varmt.

Til tross for at samisk er blitt en større del av kirkelivet, finnes det fortsatt utfordringer.

– Vi har stor utfordring med språkligkompetense hos våre folk. Vi klarer å kurse folk til å si velsignelsen og å lære «Áhčči min» (Fader vår, jour.anm.) men å lære samisk så godt at man kan prate er krevende, avslutter biskopen.

Kirkegjengere

Biskopen sier det er en utfordring og få nok kirkepersonall med kunnskaper i samisk språk, men han er samtidig optimistisk når det kommer til framtiden til det samiske kirkelivet. Bildet er fra Tromsø domkirke på søndag da biskopen holdt sin nyttårstale.

Foto: Skjermdump / NRK

Korte nyheter

  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring
  • Ulovlig laksefiske fortsatt utbredt – Nord-Norge topper statistikken

    Ulovlig laksefiske er fortsatt et omfattende problem i Norge.

    Det opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding.

    Så langt i 2025 har Statens naturoppsyn registrert 226 brudd på fiskereglene.

    Det er nesten like mange som i hele 2024.

    Nord-Norge er hardest rammet, med 126 av sakene.

    – Ulovlig laksefiske er miljøkriminalitet mot våre felles verdier. Villaksbestandene våre er på et kritisk lavt nivå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i pressemeldingen.

    Det ulovlige fisket skjer både i elver og innsjøer, men det er særlig garnfiske i sjø som bekymrer myndighetene.

    I Moskenes i Nordland ble det nylig beslaglagt 350 meter garn i et vassdrag der all fiske er forbudt.

    – Det er et sørgelig eksempel på miljøkriminalitet som bokstavelig talt kan utslette en hel bestand, sier Morten Kjørstad, avdelingsdirektør i Statens naturoppsyn.

    Villaksen er klassifisert som «nær truet», og 2024 ble et rekordsvakt år for innsiget av laks til norske vassdrag.

    Ifølge Miljødirektoratet kan ulovlig fiske føre til strengere regler og forlenget fiskeforbud i utsatte områder.

    Oppsynsarbeidet fortsetter utover høsten.

    Fiskegarn trekkes opp av vannet
    Foto: Statens naturoppsyn