Hopp til innhold

Samisk språk blir brukt mer i kirkelig sammenheng

Det kommer frem i Samiske tall forteller 8 som lanseres i Alta torsdag 15.oktober. Utdanning og forskning er hovedtema i årets artikkelsamling.

Kautokeino kirke norsk og samisk flagg
Foto: Ewa-Mari Hedman

Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med samisk statistikk. Denne boken er den åttende i rekken av Samiske tall forteller. Den første ble lansert i 2008.

Utdanning og forskning hovedtema

Utdanning og forskning er hovedtema i årets artikkelsamling, og temaene er valgt fordi de er veldig aktuelle nå.

I årets bok har Torkel Rasmussen ved Samisk høgskole sett på utviklingen i elevtallet i samisk første- og andrespråk i grunnskolen. Tom Granseth drøfter gjennomstrømmingen av elever i den videregående opplæringen i samiske område. Kevin Johansen ser på bruken av fjernundervisning i samiskopplæringen gjennom ti år. Lene Antonsen har en artikkel om voksenopplæringen i samisk ved språksentrene. Kari Morthensen har sett på planer, bevilgninger og resultat fra med 40 år med satsing på samisk forskning i forskningsrådene. Tore Johnsen skriver om endringer i bruken av samisk språk i Den norske kirken. Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen har sett på tannhelsen og tannlegedekningen i Finnmark og i de samiske områdene.

I hver utgave av Samiske tall forteller er det også en samleartikkel om ulike tema for å gjøre det mulig å følge endringer innenfor flere samfunnsområder.

Mer samisk i kirkelig sammenheng

Én av funnene i årets statistikk er at samisk språk blir brukt mer i kirkelig sammenheng. Det er Tore Johnsen som har skrevet artikkelen og funnet fram statistikken.

Han har sett på utbredelse, omfang og nivå på bruk av samisk språk i gudstjenester i kirken, særskilt i de tre nordligste bispedømmene siden 2012. Økningen er merkbar i alle tre bispedømmer.

God tannhelse i Finnmark

Prosjektleder Yngve Johansen forteller at selv om de fleste artiklene er omtrent i samme tema, så har de i år likevel valgt å fokusere også på tannhelsen og tannlegedekningen i Finnmark og i de samiske områdene.

– Det gjorde vi fordi det var positive funn der som viser at det går framover i Finnmark. Barna har omtrent samme gode tannhelse i Finnmark som andre steder i Norge og vi har mange tannleger også i Finnmark. Det er bra, det er en positiv artikkel.

Analysegruppa bak Samiske tall forteller 4

Analysegruppa bak Samiske tall forteller. Fra venstre; Else Grete Broderstad, Yngve Johansen, Magritt Brustad og leder Jon Todal

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Bidra til kunnskap om samiske forhold

Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.

Leder for analysegruppen er professor Jon Todal ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole i Kautokeino. Johansen han forteller at de nå opplever større interesse for samisk statisikk enn tidligere.

– Vi ser at media og folk flest vet om dette og spør hva slags artikler det er i årets rapport. Både politikere og folk i administrasjonen i Sametinget og departementene bruker rapportene og statistikken som referanse i saksfremlegg, forteller Johansen.

Rapportene er også brukt i konsultasjoner mellom Sametinget og Regjeringen.

– Vi har fremlagt relevant statistikk når det har vært konsultasjoner. Jeg tror det er viktig med statistikk i slike sammenhenger, da kan vi vise til tall og trenger ikke å anta noe.

Korte nyheter

  • Kåfjord kommune vil ha offisiell joik

    Loga sámegillii.

    Herman Rundberg har dedikert en egen joik til Kåfjord. Nå ber kommunestyret om innspill om aktuelle joiker.

    – Kommunestyret mener det er på sin plass at Kåfjord kommune har sin egen offisielle joik, skriver kommunen på sine egne nettsider.

    Kommunestyret har til intensjon å vedta joiken som offisiell joik for kommunen på kommunestyremøtet i juni.

    Skilt Kåfjord kommune - samisk, norsk, kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK
  • Gáivuona suohkan háliida almmolaš luođi suohkanii

    Les på norsk.

    Herman Rundberg lea bidjan luođi Gáivutnii. Dál dáhttu suohkan cealkámušaid eará vejolaš luđiide.

    – Gielddastivrra mielas galgá Gáivuona suohkanis leat sierra, almmolaš luohti, čállá suohkan iežaset neahttasiiddus (olgguldas liŋka).

    Gielddas lea áigumuššan dohkkehit luođi geassemánu gielddastivrračoahkkimis.

    Skilt Kåfjord kommune samisk norsk kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK
  • Fosen-saken: Ber om uavhengig granskning

    Loga sámegillii.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen, 1. vara til Stortinget for SV i Sør Trøndelag legger i dag fram forslag for Stortinget om uavhengig gransking av Fosen-saken, fra den startet og fram til i dag.

    – Grunnen til at vi ønsker en uavhengig granskning, slik også Sametinget har bedt om er at både Stortinget og regjeringen har vært for involvert i prosessen og de vedtak som er gjort, sier Gaebpie Danielsen.

    SV ber granskingen se på blant annet disse punktene:

    • Hvordan kunne rettsstaten Norge havne i den situasjonen at menneskerettighetene ble brutt?
    • Hvilken kompetanse på menneskerettigheter besittes av de som gir konsesjon til slike utbygginger og hvordan kan den forbedres?
    • Hvilke konsekvenser har det for rettssikkerheten at det gis forhåndstiltredelse til områder hvor det rettslige grunnlaget for bruken av området ikke er avklart?
    • Hvorfor tok det over 2 og halvt år før saken kom til en løsning?
    • Forslag til tiltak som sikrer at vi ikke havner i en slik situasjon igjen, hvor menneskerettighetene brytes.

    – Det trengs en uavhengig gruppe som gransker hele denne saken, fra den startet for over 20 år siden fram til i dag. Det vil være langt bedre enn om Stortinget og regjeringen skal granske seg selv, sier Gaebpie Danielsen.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen