Hopp til innhold

Samisk språk blir brukt mer i kirkelig sammenheng

Det kommer frem i Samiske tall forteller 8 som lanseres i Alta torsdag 15.oktober. Utdanning og forskning er hovedtema i årets artikkelsamling.

Kautokeino kirke norsk og samisk flagg
Foto: Ewa-Mari Hedman

Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med samisk statistikk. Denne boken er den åttende i rekken av Samiske tall forteller. Den første ble lansert i 2008.

Utdanning og forskning hovedtema

Utdanning og forskning er hovedtema i årets artikkelsamling, og temaene er valgt fordi de er veldig aktuelle nå.

I årets bok har Torkel Rasmussen ved Samisk høgskole sett på utviklingen i elevtallet i samisk første- og andrespråk i grunnskolen. Tom Granseth drøfter gjennomstrømmingen av elever i den videregående opplæringen i samiske område. Kevin Johansen ser på bruken av fjernundervisning i samiskopplæringen gjennom ti år. Lene Antonsen har en artikkel om voksenopplæringen i samisk ved språksentrene. Kari Morthensen har sett på planer, bevilgninger og resultat fra med 40 år med satsing på samisk forskning i forskningsrådene. Tore Johnsen skriver om endringer i bruken av samisk språk i Den norske kirken. Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen har sett på tannhelsen og tannlegedekningen i Finnmark og i de samiske områdene.

I hver utgave av Samiske tall forteller er det også en samleartikkel om ulike tema for å gjøre det mulig å følge endringer innenfor flere samfunnsområder.

Mer samisk i kirkelig sammenheng

Én av funnene i årets statistikk er at samisk språk blir brukt mer i kirkelig sammenheng. Det er Tore Johnsen som har skrevet artikkelen og funnet fram statistikken.

Han har sett på utbredelse, omfang og nivå på bruk av samisk språk i gudstjenester i kirken, særskilt i de tre nordligste bispedømmene siden 2012. Økningen er merkbar i alle tre bispedømmer.

God tannhelse i Finnmark

Prosjektleder Yngve Johansen forteller at selv om de fleste artiklene er omtrent i samme tema, så har de i år likevel valgt å fokusere også på tannhelsen og tannlegedekningen i Finnmark og i de samiske områdene.

– Det gjorde vi fordi det var positive funn der som viser at det går framover i Finnmark. Barna har omtrent samme gode tannhelse i Finnmark som andre steder i Norge og vi har mange tannleger også i Finnmark. Det er bra, det er en positiv artikkel.

Analysegruppa bak Samiske tall forteller 4

Analysegruppa bak Samiske tall forteller. Fra venstre; Else Grete Broderstad, Yngve Johansen, Magritt Brustad og leder Jon Todal

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Bidra til kunnskap om samiske forhold

Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.

Leder for analysegruppen er professor Jon Todal ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole i Kautokeino. Johansen han forteller at de nå opplever større interesse for samisk statisikk enn tidligere.

– Vi ser at media og folk flest vet om dette og spør hva slags artikler det er i årets rapport. Både politikere og folk i administrasjonen i Sametinget og departementene bruker rapportene og statistikken som referanse i saksfremlegg, forteller Johansen.

Rapportene er også brukt i konsultasjoner mellom Sametinget og Regjeringen.

– Vi har fremlagt relevant statistikk når det har vært konsultasjoner. Jeg tror det er viktig med statistikk i slike sammenhenger, da kan vi vise til tall og trenger ikke å anta noe.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK