Hopp til innhold

Reineier: – Vi har et godt forhold til grunneierne i Selbu

Reineier i Essand reinbeitedistrikt tror ikke at støyen rundt mye omtalt grunneiermøte vil ødelegge forholdet mellom reineierne og grunneierne.

Lars Elias Bransfjell

FRED OG FORDRAGELIGHET: Reineier Lars Elias Bransfjell sier at mange saker de siste årene er løst gjennom god dialog mellom grunneierne og reineierne.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Forholdet er egentlig bra. Alle er greie og hyggelige. De fleste har forståelse, men det er de som er mest misfornøyd som uttaler seg mest, sier reineier Lars Elias Bransfjell til NRK.

Den unge mannen tilhører Essand reinbeitedistrikt, som har rein på beite i Selbu.

Han fulgte grunneiermøtet 6. juni, som ble arrangert av Selbu utmarksråd og Roltdalen allmenningsstyre.

På møtet ble regjeringens forslag til ny konsultasjonslov for samiske saker diskutert. Et møte som har blitt kraftig kritisert fordi den omstridte organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd (EDL) ble invitert som foredragsholdere.

– Møtet var greit, men når EDL var invitert så visste vi at det ble konspirasjonsteorier og mye feilinformasjon, mener Bransfjell, og utdyper:

– EDL tar setninger fra ILO-konvensjonen ut av kontekst. Som da gjør at det til slutt virker å være logisk det de sier.

Likevel presiserer reineieren at forholdet til bøndene er god.

Lederen for Selbu Utmarksråd understreker også at de har et godt forhold til reineierne.

– Saken er kommet litt feil ut i sosiale medier, men jeg regner med at ting vil normalisere seg når støyen har lagt seg, sier leder Lars Olav Mogård i Selbu utmarksråd til NRK.

Grunneiermøte i Selbu 06.06.19

Rundt 100 mennesker deltok i det mye omtalte grunneiermøtet i Selbu.

Foto: Stian Elverum / Nea Radio

– Bremsekloss for næringsutvikling

På møtet ble blant annet regjeringens forslag til ny konsultasjonslov for samiske saker diskutert.

Jarl Hellesvik

FRYKTER SAMISK MAKT: EDL-leder Jarl Hellesvik.

Foto: NRK

Leder Jarl Hellesvik i EDL ønsker ikke å gi et intervju til NRK Sápmi.

Dette sier han til Nea Radio om konsultasjonsloven:

– Loven kan bli en bremsekloss for næringsutvikling, føre til byråkrativekst i fylker og kommuner, gi økte offentlige utgifter uten påviselig samfunnsmessig verdiskapning og et Sameting som vokser territorielt, i saksfelt og byråkrati.

Nasjonal oppmerksomhet

Grunneiermøtet fikk nasjonal oppmerksomhet fordi en samisk grunneier ble nektet å delta på møtet. Begrunnelsen fra arrangøren var at dette var et lukket møte.

Blant annet vedtok Sametingets plenum enstemmig en uttalelse der de fordømmer det som skjedde og der de påpekte at det var galt av arrangørene å bruke EDLs folk som forelesere.

Dette reagerer lederne i EDL sterkt på.

– Med sin uttalelse synliggjør de at det skal være slik her i landet at det er Sametinget som skal avgjøre hvem som skal kunne få lov til å holde foredrag om samepolitisk relaterte saker i lag og foreninger, sier Hellesvik til EDLs nettside.

Aili Keskitalo, Sametingspresident

KRITISK TIL EDL: Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Frode Grønmo

Dette svarer sametingspresident Aili Keskitalo:

– Demokratiet og den likeverden de forfekter har ikke plass for urfolks eksistens, rettigheter og framtid. Budskapet som ble fremmet bidrar til forverring av debattklimaet for samiske saker og i det sørsamiske området spesielt, sier Keskitalo.

Ellinor Marita Jåma

KRITISK TIL EDL: NRL-leder Ellinor Marita Jåma.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Også lederen i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma syns det var feil å bruke EDL.

– Det fins så mange kompetente eksperter på dette området. Jeg anmoder lag og foreninger om å gjøre en grundig research før man arrangerer sånne type møter, sier Jåma.

Korte nyheter

  • NSR ii leat duhtavaš bušeahttaárvalusain: – Sámi áigumušaid haga

    Les på norsk.

    Sámedikki stuorámus bellodat, NSR, ii gal leat duhtavaš Ráđđehusa stáhtabušeahttaárvalusain.

    Sámedikki parlamentáralaš jođiheaddji, Anne Henriette Nilut (NSR), oaivvilda ahte dat lea «menddo heitot».

    Ávžžuhusas čállá son ahte sámegiella, kultuvra ja servodat eai vuoruhuvvo bušeahttaevttohusas.

    – Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna ferte čuovvoluvvot duohta áŋgiruššamin, ja Sámediggi lea deháleamos neavvu mii stáhtas lea njulget dan vearrivuođa. Danin mis leat ollu stuorát vuordámušat stáhtabušehttii go maid ráđđehus dás ovddida, mas Sámediggi ii oaččo lassáneami, dadjá Nilut.

    Anne Henriette Nilut
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
  • NSR er misfornøyd med budsjettforslaget: – Uten samiske ambisjoner

    Det største partiet på Sametinget, NSR, er sterkt kritisk til regjeringens budsjettforslag.

    Parlamentarisk leder på Sametinget, Anne Henriette Nilut (NSR), mener regjeringens budsjettforslag er «for dårlig».

    I en appell skriver hun at samisk språk, kultur og samfunn ikke prioriteres i budsjettforslaget.

    – Sannhets- og forsoningskommisjonen må følges opp med reelle satsninger, og Sametinget er det viktigste redskapet staten har til å rette opp i uretten. Derfor har vi mye større forventninger til statsbudsjettet enn det regjeringen legger frem her, hvor Sametinget ikke får økninger, skriver Nilut.

  • UiT om forslaget til statsbudsjett: – Fornøyd

    – Det er som forventet at vår sektor ikke er budsjettvinner. Men vi er likevel fornøyde.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT får en bevilgning på 4,277 milliarder kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

    Justert for lønns- og prisvekst er dette 1,18 prosent mindre enn universitetet har i årets statsbudsjett.

    – Vi hadde forberedt oss på et større kutt, så vi ser oss fornøyde sier rektor Dag Rune Olsen til NRK.

    Regjeringen vil ha mer klimaovervåking, polarforskning og tilstedeværelse i nord, og UiT får en nøkkelrolle for flere nasjonale satsinger.

    – Vi har også tatt høyde for at den demografiske utviklingen gjør at noen færre avlegger eksamen ved UiT.

    – Desto mer gledelig er det å se at regjeringen med dette statsbudsjettet viser at UiT har en særskilt rolle som kunnskapsleverandør om nordområdene, for at Norge skal ligge i forkant av en ny geopolitisk situasjon og raske klimaendringer, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

    Da regjeringen la fram nordområdestrategien Norge i Nord, ble det klart den vil finansiere forskningsprosjektet Polhavet 2050 med én milliard over de ti neste årene.

    UiT skal være med å lede prosjektet, som har samlet 18 vitenskapelige institusjoner for å forske på konsekvensene av at Polhavet smelter og blir isfritt store deler av året.

    I statsbudsjettet beholder UiT 20 millioner kroner for å drive COAT, systemet som overvåker og varsler klimaendringene i nord. Finansieringen av COAT har vært usikker de seneste årene og kommet på statsbudsjettet etter forhandlinger fram til et budsjettforlik.

    Nå ligger midlene inne i budsjettforslaget fra regjeringen. Rektor Dag Rune OIsen tror det betyr at regjeringen vil satse mer på COAT.

    – De løpende rapportene fra COAT er viktig for naturbaserte næringer i nord. Oppdatert kunnskap om is- og snøforhold, gjengroing og tining av permafrost er nødvendig også for Forsvaret, som skal ha økt aktivitet i et område der klima og natur endres raskt.

    rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.
    Foto: David Jensen/UiT