Slik kan man fiske

En fiskestang med snelle og et snøre hvor sluken eller agnet er festet i, er passivt fordi det er fisken som må oppsøke det.

Redskapene er enten passive eller aktive.

Defisjonene henger sammen med redskapenes adferd mot fisken. Aktive redskaper søker fisken, mens passive redskaper står i sjøen og venter på at fisken altså oppsøker redskapene. Konvensjonelle redskap brukes også som betegnelse på passive redskap.

Juksa, garn og line er eksempler på passive redskaper. Også snurrevad regnes som passivt, selv om mange betrakter det som aktivt redskap.

Trål og ringnot er aktive.

• Les også: Fiskekvoter
• Les også: Fiskeflåten
• Les også: Åpen og lukket gruppe
• Les også: Hvem kan delta i fiske?

Nedenfor finner du mer om de mest brukte redskapene.

Juksa

Juksa er trolig det eldste fiskeredskapet. Det er funnet rester etter fiskekroker under utgravninger, og dermed kan man si at dette er brukt i uminnelige tider.

Redskapet består av et snøre med mange kroker og et tungt søkk i enden. Snøret må hele tiden dras opp og slippes ned for at fisken skal bite på. Tidligere gjorde fiskeren selv dette, men på 1960-tallet ble juksamaskinen oppfunnet. De fleste aktive fiskere bruker i dag juksamaskinen.

Båter under ti meter bruker hovedsaklig juksa.

Etter at fiskeren har tatt hver enkelt fisk fra kroken, sløyes den og legges på is. Fangsten leveres direkte til mottak på land.

Garn

Garn er et passivt redskap.

Fiskerne setter ut garn i områder hvor det er mye fisk. Vanligvis settes garna ut om ettermiddagen, og fersk fisk hentes opp neste morgen.

Det er ulike garntyper for de forskjellige fiskeslagene, og det er klare bestemmelser for maskevidden på garna. Maskevidde er størrelsen på en maske i et garn og måles i millimeter.

For båter mellom 10 og 15 meter er garn det viktigste redskapet.

Line

Linefiske er fiske med passivt redskap.

Lina består av et langt snøre - lineryggen. Til denne er det festet mange kortere snører på forsyner. I enden i det korte snøret er det festet kroker og agn. Agnet er festet før lina går i havet. Lineegning kan enten foregå på land slik at båtene har med ferdig egnet line i stamper på havet.

Linene til mindre båter egnes ofte manuelt på land og kveiles i kasser eller bøtter. Båtene har med seg fra noen få til opptil 100 kasser med 300-400 kroker hver.

Prinsipper for linefiske er at linesnøret settes i havet på ønsket dyp. Fisken biter på agnet, og deretter blir lina halt om bord igjen.

Autoline

Autoline er et passivt fiskeredskap.

Fiskefartøyet har utstyr for å egne lina automatisk. Autolinefiske drives av havgående båter som oftest er større enn 20 meter.

Havgående autolinebåter setter 30.000-50.000 kroker i døgnet, og et tokt kan vare seks-sju uker.

Autolinefiske er i ferd med å ta over det tradisjonelle linefisket, også for den mindre kystflåten.

Snurrevad

Snurrevad er en slags not.

Snurrevadet settes ut ved at man fra båten kaster et anker med ei bøye. Til bøya festes et vadtau. Fartøyet seiler vadtauet ut i en bue, kaster ut selve nota, og seiler et tau i andre enden av nota tilbake til bøya.

Båten fortøyes til ankeret og vadet hales inn. En lar ankeret ligge og tar neste kast slik at en ikke overlapper det området som en alt har fiska på. På den måten «snurrer» en kompasset rundt omkring ankeret, noe som forklarer navnet.

Tradisjonelt snurrevadsfiske foregår med mindre fartøyer, men det er også utvikla varianter av snurrevadet for større båter, der fartøyet seiler under innhivning i stedet for å ligge oppankra.

Trål

En trål er formet som en lang trakt (trålpose), og den slepes etter et fartøy - en tråler. Dette er et aktivt redskap.

Bunntrål består av flere deler: Helt bak er en fiskepose av tykk eller dobbel tråd. Foran trålen til hver side er to tråldører som holder trålen åpen.

Prinsippet med trålfiske er at trålnota slepes gjennom havet slik at fisken holdes tilbake og ender i trålposen.

Trålfisket foregår etter flere fiskeslag: Torsk, reke, kolmule og lodde.

På en gjennomsnittlig torsketrål er åpningen foran i trålposen rundt fem-seks meter høy og har en bredde på omlag 110 meter. Trålposen er rundt 70 meter lang.

Trålerne tilhører havfiskeflåten, og fartøyene er over 28 meter.

Snurpenot

Snurpenota er det største fiskeredskapet som brukes, og er et aktivt redskap.

Snurpenota brukes kun til stimfisk og fisk som lever i de øvre vannmassene.

Før snurpingen starter ser nota ut som en nettvegg. Denne nettveggen skal omringe fisken. Fisken blir stengt inne ved at nota blir snurpet sammen fra undersiden. Dermed har nettveggen blitt til en lukket pose som stenger fisken inne.

Båtene som bruker snurpenot har sidepropeller.

Å lete opp fiskestimer er en veldig viktig del av snurpenotfisket. Først når en stor nok stim er funnet, blir nota kastet i havet.

De fleste fiskefartøy bruker pumpe for å få fangsten om bord i båten, men enkelte bruker fortsatt håv.