NRK Meny
Normal

– Ikke sexy nok

Fiskerinæringen preges av et innviklet stammespråk som de færreste forstår, mener erfaren fiskerijournalist. Derfor er det lite fokus på næringen.

NRKs fiskerikurs del I

Fra fjæra til polhavet

Torskefiske

Fiskerispråket må gjøres lettere, mener journalist (illustrasjonsfoto).

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Øystein Ingilæ

Redaktør Øystein Ingilæ i Kyst og fjord.

Foto: Kyst og fjord

– Næringen har på mange måter fremmedgjort seg selv. Dette har blant annet skjedd gjennom et «stammespråk» som selv de mest hardbarkede fiskerne kan ha problemer med å forstå, sier Øystein Ingilæ til NRK.

Han har siden midten av 1980-tallet arbeidet som journalist i dagspressen, fiskeriaviser og er i dag redaktør i kystogfjord.no .

Ingilæ mener et vanskelig språk er en av grunnene til at riksdekkende media og folk generelt ikke bryr seg om hva som skjer i næringen.

NRK hjelper deg

De fleste av oss har et forhold til fisk. I fjor spiste hver nordmann i gjennomsnitt 18,1 kilo sjømat, viser ferske tall fra Eksportrådet for fisk. Det tilsvarer en salgsverdi på seks milliarder kroner.

Hver eneste dag fortæres 37 millioner måltider på verdensbasis basert på norsk sjømat. Eksportverdien på fisken som tas opp fra havet var i fjor på 53,8 milliarder kroner. Næringen er landets nest største.

Likevel er fiskerinæringen fremmed for svært mange i Norge.

NRK Sápmi har sett nærmere på de mest sentrale begrepene, og gir deg muligheten til å forstå hva som ligger bak uttrykk som «fiskermanntallet», «lukket gruppe» og «gruppekvote».

Artiklene er samlet i NRKs fiskerikurs.

Det er også lenker nederst i denne artikkelen.

– Ikke sexy nok

– I sentrale strøk av landet blir fiskere og bønder satt i samme bås. Det er ikke en sexy næring selv om fiskerinæringen er en av de tøffeste næringene langs kysten, sier Øystein Ingilæ til NRK.

Også lederen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, synes det er altfor lite fokus på fiskerinæringen i media. Han mener dette fører til at vanlige folk vet altfor lite om næringen.

Reidar Nilsen

Leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Det er stort sett når det er problemer at riksdekkende media kaster seg på næringen. Jeg mener det er naturlig, men det er like viktig å fokusere på næringen generelt. Det handler jo om landets neststørste eksportnæring, sier han.

– Tåkelegging

I 2006 utga Lena Amalie Hamnes boka «Naken uten fisk». Her skriver hun blant annet:

«Diskusjonen rundt fiskeri er gjerne forbeholdt næringsaktørene. Stammespråket er eksluderende og preges av intrikate detaljer.»

Kyst og fjord-redaktøren er enig:

– Det er kort og godt vanskelig og innviklet. I tillegg druknes det hele i et vanskelig språk og formuleringer, sier Ingilæ til NRK.

Den erfarne journalisten mener samtlige aktører i næringen har ansvaret for å gjøre det enklere for vanlige folk. Det gjelder også forvaltningen og byråkratiet, mener han.

Hamnes skriver også i boka:

Lena Amalie Hamnes

Forfatter Lena Amalie Hamnes.

Foto: Roald Berit / SCANPIX

«De ulike næringsinteressentene legger gjerne opp til en debatt på "kvote- og bifangst- og maskevidde-nivå", og er snare med å raljere over innblandingen fra utenforstående som ikke lukter av saltvann eller slog. Dersom dette er en bevisst strategi for å tåkelegge viktige spørsmål, har den etter alt å dømme vært vellykket. Fiskerinæringens betydning har ikke vært dagligkost i den offentlige debatten.»

– Innviklet system

– Jeg tror ikke det dreier seg om å ekskludere noen fra denne debatten, men det er et innviklet system. Dessuten kommer det nye forskrifter og endringer hvert år, og derfor må man følge med hvis man skal ha oversikt. Næringen er i løpende utvikling, sier Øystein Ingilæ.

Han viser også til at næringen er gjennomregulert. Dette gjelder blant annet i forhold til båtstørrelser, konsesjoner og fiskearter.

Reidar Nilsen i fiskarlaget avviser at det er snakk om bevist tåkelegging.

– Vår hensikt er ikke å holde andre utenfor. Vi er heller avhengig av at andre setter seg inn og forstår dette. Likevel forventer vi at spesielt politikere som skal fatte vedtak, setter seg inn i dette, sier han.

Nilsen sier det er mange forhold som faller inn under fiskerinæringen.

– Det fiskes fra de minste båtene til de største. Vi fisker på utallige arter, og det er ulike grenser, og det er ulike kvoter. Derfor er det naturlig at det blir mange ord og uttrykk her som er vanskelig for mange å forstå. Slik er det også innen andre yrker og næringer.

– Ikke flink nok

Nilsen sier fiskarlaget ofte lurer på hvorfor flere ikke er interessert i fiskerinæringen.

– Vi prøver så godt vi kan å få fokus på det positive og viktigheten med næringen. Det er en fantastisk næring, sier han.

Fiskarlagslederen tar selvkritikk for at de ikke får flere nordmenn til å forstå fiskerinæringen.

– Det er nok noe sannhet i dette, og jeg tar selv en del av skylda for at vi ikke klarer å få flere interessert. Vi er ikke flink nok til å få fram disse tingene, men vi prøver så godt vi kan hver eneste dag.

Fiskarlagslederen synes det er svært positivt at NRK bidrar til at flere får muligheten til å sette seg inn i de mest sentrale forholdene.

– Kjempemessig. Jeg forstår at mange har problemer med å forstå hva en «åpen gruppe» og «lukket gruppe» er. Vi har også et eget manntallssystem, og da er det bra at flere kan sette seg inn i dette, sier Reidar Nilsen.

Her er NRKs «fiskerikurs»

Fiskermanntallet

Fiskekvoter

Fiskeflåten

Åpen og lukket gruppe

Slik kan man fiske

Hvem kan delta i fiske?

«Historiske rettigheter»