Hopp til innhold

Nå forsvinner midnattssola

I natt er det årets siste mulighet til å få et glimt av midnattssola på Europas nordligste punkt. Det har vært en usedvanlig rolig sommer på 71 grader nord.

Backe på Nordkapp

MIDNATTSSOL: Turister nyter synet av midnattssola på Nordkapplatået.

Foto: Vegard Breie

Káre Márjá Somby hadde planlagt en tur opp på Nordkapplatået i kveld, for å se siste glimt av midnattssola.

– Jeg hadde planlagt å kjøre opp for å se, om det stemmer at midnattssola forsvinner i dag. Men det er så tåkete her nå. Man ser ingenting, forteller hun.

Somby har rein på sommerbeite på Magerøya i Nordkapp kommune. Der har hun solgt produkter av reinsdyr i 24 år, sammen med sin svigerdatter.

Stuorra turistafatnasat galledit Honesvági

REISELIVS-VETERAN: Karen Marie, på samisk Káre Márjá, driver håndverksbedriften «Sámi duodji». Hun har solgt suvenirer til turister på Nordkapp i over 20 år. Bildet er fra Hånningsvåg.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

At sola forsvinner, er et slags tegn på at sommeren er over for Somby.

– Det merkes godt når midnattssola forsvinner. Nettene blir mørkere. Det er alltid kjedelig når det mørkner til, sier hun.

Katastrofale besøkstall

Mange besøker Nordkapplatået for å se midnattssola, men også for å se Europas ytterpunkt.

Driftsdirektør for Scandic Destination Nordkapp

DIREKTØR: Sten Martin Olsen er driftsdirektør ved Scandic Destination Nordkapp.

Foto: Privat

– De desidert største månedene våre er juni og juli, forteller driftsdirektør ved Scandic Destination Nordkapp, Sten Marvin Olsen.

Det er for det meste været som bestemmer om det kommer mange gjester eller ikke.

Besøkstallene for i år er katastrofale, forteller Olsen.

– Hvis vi sammenligner besøkstall fra mai-juli, så har vi i en normal sesong om lag 180.000 besøkende. Tallene vi ser i dag i samme periode er ca. 25.000.

I kroner og øre har Nordkapphallen, som ligger på platået, foreløpig anslått at de vil tape om lag 40 millioner kroner i sommer.

Sikkert høsttegn

Midnattssola går under horisonten, og klarer ikke å lyse opp nettene lenger.

Statsmeteorolog Sjur Wergeland

METEOROLOG: Sjur Wergeland er vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt i Tromsø.

Foto: Eirik Cama / NRK

– Strengt tatt så betyr det vel at mørketida er i gang, forklarer vakthavende meteorolog i Meteorologisk institutt i Tromsø, Sjur Wergeland.

Og et sikkert høsttegn er høsttåka, ifølge Wergeland.

– Mangel på sol gjøre at du får kaldere netter. På Finnmarksvidda vil den typiske høsttåka begynne å danne seg. Spesielt i områder som har elver og vann, sier han.

Selv om det sies at mørketida er i gang nå, så er det ikke helt slik.

– Man kan kanskje si at mørketida har begynt, men det tar jo lengre tid før det i praksis blir mørkt, forklarer han.

Nordkapplatået

TÅKE: Det er ingen garanti for at man får se midnattssola på Nordkapp.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

Korte nyheter

  • Frykter å bli stengt ute fra naturområder om de vernes

    Les på nordsamisk.

    Sametinget i Norge mener at den norske naturvernpolitikken står overfor en rekke utfordringer, da samene befinner seg utenfor verneområdene, og dermed ikke får bruke sine tradisjonelle landområder.

    På plenumsmøtet torsdag la saksordfører Maren Benedikte Storslett Nystad også fram ønsket for en oppdatering av naturmangfoldloven.

    – Vi mener at samene selv må være med å etablere disse nye systemene og vi må bruke tradisjonell kunnskap om bruken av disse områdene for å sikre at samene får mulighet til å fortsette å høste av naturen i sine områder, sier Nystad.

    FN vedtok i fjor nye naturvernmål som innebærer 30 prosent vern i både sjø og land innen 2030, som danner grunnlaget for sametingets forslag til endringer i naturmangfoldloven.

    Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen synes det er positivt at sametinget kommer med et nytt forslag.

    – Jeg skal hverfall være veldig tydelig på at det er en balanse som vi i alle aktuelle vernesaker skal jobbe for. Jeg tror at det er godt handlingsrom i naturmangfoldtloven allerede i dag til å kunne gjøre det, til å kunne legge til rette for gode aktiviterer og at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan skje i områder som blir vernet. Der skal vi fortsette å ha en god dialog med Sametinget sånn at vi sørger for samiske interesser blir ivaretatt på en god måte, sier klimaministeren.

    – Nå forventer vi at myndighetene setter i gang en prosess med revidering av denne naturmangfoldloven og ser på nye modeller for etablering av disse verneområdene, sier Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Ballet massimis ávkkástallanrivttiid jus ráfáidahttit luonddu

    Les på norsk.

    Norgga Sámedikkis oaivvildit ahte Norgga luonddusuodjalanpolitihkas leat olu hástalusat, go sápmelaččat leat olggobealde suodjalanguovlluid, ja ná eai beasa geavahit iežaset árbevirolaš eatnamiid. Dievasčoahkkimis buvttiige ovdan áššemeannudeaddji Maren Benedikte Storslett Nystad, ahte luondduvalljivuođalága lea dárbu ođasmahttit.

    – Mii oaivvildit, ahte sápmelaččat ieža fertejit leat mielde ásahit dáid ođđa vuogádagaid ja mii fertet geavahit árbevirolaš máhtu, mo dát guovllut leat geavahuvvon vai mii sáhttit sihkkarastit ahte sápmelaččat ain viidáset besset geavahit luonddu ávkkástallama iežaset guovlluin.

    ON mearridii diibmá ođđa luonddusuodjalanmihtuid maid mielde sihke mearas ja nannámis berre suodjaluvvot 30 proseantta 2030 rádjái, mii lea vuođđun sámedikki árvalussii rievdadit luondduvalljivuođalága. Norgga dálkkádat ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen mielas lea buorre ahte sámediggi buktá ođđa árvalusa ja bidjá dasa olu návccaid.

    – Mu mielas lea čielggas, ahte buot áigeguovdilis suodjalanáššiin lea dássedeaddu. Dálá luondduvalljivuođalágas lea juo liiba láhčit saji sámi doaimmaide, kultuvrii ja ealáhusaide dakkár guovlluin mat galget suodjaluvvot. Sii jotket ain buori gulahallama sámedikkiin, vai sámi oainnut váldot buriin vugiin vuhtii.

    – Na miihan vuordit, ahte dál eiseválddit bidjet proseassa johtui ahte revideret dán naturmangfold-lága ja ahte geahčadit ođđa vuogádagaid mo dáid suodjalanguovlluid ásahit, dadjá Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Katja Gauriloff ja su Jeʹvida filbmii bálkkasupmi

    Katja Gauriloff badadallan filbma «Jeʹvida» leat ožžon dovddastusaid.

    Gauriloff lea okta ovcci dáiddáris, gii oažžu «Kulttuurin Suomi»-bálkkašumi, muitala Yle Sápmi. Bálkkašumi árvu lea 15.000 euro.

    «Jeʹvida» filbma ja dan ovdii bargan eaktodáhtolaš bargit leat gis ožžon dán jagi Inarilaid teko dovddastusa. Anára gielda ákkastallá válljema dainna, ahte buktá oidnosii nuortalaš giela ja kultuvrra.

    Filmma veahkkin barge olu báikkálaččat eaktodáhtolažžan. Ovdal filbmemiid ollugat ohce filmma várás heivvolaš filbmenbáikkiid ja nuortalaš gálvvuid.

    Katja Gauriloff
    Foto: Vesa Toppari / Yle Sápmi