Hopp til innhold

Jovsset Ante Sara-saken: Ikke konkret svar på hvordan nytt menneskerettsbrudd skal unngås

Loga sámegillii.

Slik NRK kunne fortelle i går, har Landbruks- og matdepartementet (LMD) nå svart på kritikken fra FNs menneskerettighetskomité, i saken der staten ga Jovsset Ante Sara pålegg om å redusere reinflokken sin til 75 dyr.

I svaret viser regjeringen til at endringer i Reindriftsloven løser lignende saker i fremtiden, og de mener også at FN ikke kan pålegge Norge å følge opp konkrete tiltak.

Leder i Samisk juristforening, Helge Ravna, reagerer på regjeringens svar.

– Når man vet at staten har brukt hele tidsfristen på 180 dager til å skrive svaret, så er det jo for det første underlig at det ikke er lengre og mer utfyllende.

I kritikken fra FN viser de blant annet til at Saras rettigheter etter artikkel 27 i den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) er krenket.

Ravna hadde forventet at regjeringen i sitt svar ville ha redegjort for hvordan de skal unngå et nytt brudd på artikkel 27.

– Det mest oppsiktsvekkende er at regjeringen ikke forklarer mer konkret hvordan de har tenkt å unngå et lignende menneskerettighetsbrudd, sier han.

Det at de viser til at det jobbes med endringer i Reindriftsloven, er ikke noe nytt, påpeker Ravna.

Det arbeidet var påbegynt før klagen fra FN kom, og det å vise til planer om å justere loven, er jo ikke en utfyllende forklaring på hvordan man vil unngå et nytt brudd, mener han.

Ravna mener at flere andre reineiere som fikk samme pålegget som Sara, i kjølvannet av FNs klage nå har grunnlag for å få løftet fram sine saker.

Jovsset Ante Sara godtok ikke statens pålegg og reiste i 2015 et søksmål mot staten.

Han vant i tingretten og i lagmannsretten, men tapte saken i Høyesterett. I 2018 sendte han saken for vurdering i FNs menneskerettighetskomite.

Helge Aslaksen Ravna
Foto: Marie Luoise Somby / Privat

Korte nyheter

  • Silje Karine Muotka joatká sámediggepresideantan

    Les på norsk.

    Norgga Sámiid Riikkasearvi, Johttisápmelaččaid Listu ja Sámeálbmot Bellodat leat gávdnan ovttaoaivilvuohta.

    Sii dat galget stivrret Sámedikki boahtte njealje jagi.

    – Mii leat hui ilus go beassat muitalit ahte mii leat joavdan ovttaoaivilvuhtii ásahit eanetlogu Sámedikkis boahttevaš njeallje jagi, lohká Silje Karine Muotka (NSR), Berit Marie P E Eira (ÁJSL) ja Ann-Elise Finbog (SáB) dadjet sii preassadieđáhusas.

    Ovttasbargojoavku bovde maid preassadeaivvadeapmái goggotmánu 13. beaivvi gos almmuhit ovttasbargojulggaštusa ja teknihkalaš šiehtadusa.

    Silje Karine Muotka
    Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK
  • Silje Karine Muotka fortsetter som sametingspresident

    Loga sámegillii.

    Det er nå klart at partiene Norske Samers Riskforbund, Flyttsamelista og Samefolkets Parti har blitt enige om samarbeid på Sametinget.

    – Vi er veldig glad for å kunne fortelle at vi er enige om at vi vil etablere et flertall på Sametinget de kommende fire årene, sier Silje Karine Muotka (NSR), Berit Marie Eira (ÁJSL) og Ann-Elise Finbog (SáB) i en pressemelding.

    Samtidig inviterer samarbeidsgruppa til pressekonferanse mandag 13. oktober kl. 12.00, hvor samarbeidserklæringen og den tekniske avtalen presenteres.

  • Økende droneutfordringer for politiet i Troms

    Problemet med turister som flyr droner har vært økende de siste årene, ifølge Troms politidistrikt.

    Den siste uken har de mottatt 50 meldinger om droneobservasjoner.

    – Fokuset på droner har økt, spesielt nå i høst etter hendelsene som førte til nedstenginger av store flyplasser. Vi setter veldig pris på at publikum tar kontakt med oss når de ser droneaktiviteten, sier Lars Meland, sjef for operative tjenester i Troms politidistrikt.

    Politiet forbereder seg nå på turistsesongen i Troms, hvor mange besøkende kommer fra land med mindre strenge regler for droneflyvning.

    – Vi har et samarbeid med ulike aktører innenfor turistnæringa. Vi har gått ut med informasjon om regelverk, samt et samarbeid med flyplassen i Tromsø, der vi har hatt en liten utstilling av noen droner som er beslaglagte. Vi informerer også om straff. Det er ganske tøffe sanksjoner for ulovlig droneflyging, som utvisning, sier Meland.