– Han var utvilsomt en av de aller klokeste menneskene i det samiske samfunnet, sier Ole Henrik Magga.
Magga, som selv er professor i samisk språk – og historisk som Sametingets aller første president, har bare godord å si om den samiske språkforkjemperen Per Fokstad fra Tana.
I disse dager utgis en egen bok om Fokstad, ført i pennen av Fokstads egen datter; Unni Schøn Fokstad.
Kamp for det samiske ble mislikt
Forhenværende lærer i Tana, Ragnhild Ravna, har tidligere uttalt at Per Fokstad ikke nødvendigvis hadde en enkel jobb, da Fokstad var skolestyrer i kommunen.
– Mange foreldre mislikte Per Fokstads samiske holdninger og kamp for det samiske. Dette gjorde sitt til at en del elever opponerte, for de visste at de hadde støtte hjemme og dermed ikke noe å frykte om de lagde bråk på skolen, har Ravna fortalt til dokumentasjonsprosjektet «Samisk skolehistorie» (ekstern lenke).
Per Fokstad omtales ofte som en som jobbet motstrøms, da han jobbet utrettelig for å få anerkjennelse blant myndigheter og i samfunnet for øvrig, omkring samisk språk- og kulturinnhold i skolen – og dette i en tid da fornorskningspolitikken var svært dominerende.
Høstet liten støtte
Ole Henrik Magga forteller at det i Per Fokstads tid var mange i Finnmark som var imot det Fokstad stod for, også i det samiske samfunnet.
Magga ble etter eget sigende kjent med Per Fokstad, da Magga studerte i Oslo i sin ungdom.
– Fokstad hadde da uttalt seg til VG om samiske saker. Jeg fulgte opp med mitt eget leserbrev hvor jeg støttet Fokstad fullt ut, sier Magga.
Han forteller at Fokstad i etterkant av leserbrevpubliseringen takket ærbødigst for støtten.
– Den gangen skjønte jeg ikke helt hvorfor, men i etterkant har jeg skjønt det. På den tiden var det ikke mange som støttet Fokstad – iallfall ikke blant yngre folk, sier Magga.
– Var saklig
Det er forlaget Čálliid Lágádus som står bak boka om Fokstad med tittel «Visjonæren og nasjonsbyggeren – Per Fokstads kamp for samisk språk og kultur».
Forlagssjef John Trygve Solbakk ble kjent med Fokstad på 60-tallet.
– Han fremstod som meget saklig og behersket i sin kamp for det samiske. Han opptrådte ydmykt, og det var ingen høylytte tordentaler fra hans kant, sier Solbakk.
– Ga aldri opp
Solbakk får støtte av forfatter og tidligere sameradiosjef, Odd Mathis Hætta.
– Fokstad var en stillferdig og gjennomtenkt type. Han begynte aldri å kverulere med noen, sier Hætta, og fortsetter:
– Fokstad var det jeg vil kalle intellektuell. Han studerte ett år i Birmingham i England, og senere i Paris i over ett år. Han var med andre ord språkmektig.
– Og – han ga aldri opp kampen for samisk språk, understreker Hætta.
Dette har også historiker Ketil Zachariassen tidligere påpekt:
– Mens både stortingspolitiker Isak Saba og forfatter Anders Larsen gir seg, og hele den samepolitiske aktiviteten nesten går i dvale på 1920- og 1930-tallet, så fortsetter Fokstad sin kamp for det samiske språket.
Unni Schøn Fokstads bok om sin egen far lanseres på Tana museum i Polmak, onsdag 1. november, informerer forlaget (ekstern lenke).