Hopp til innhold

Professor: – Han var utvilsomt en av de aller klokeste menneskene i det samiske samfunnet

Midt i det mange kaller fornorskningens verste periode, gikk én mann i bresjen for å berge samisk språk. Nå blir pioneren Per Fokstad foreviget i en egen bok, ført i pennen av sin egen datter.

Per Fokstad med hele sin familie foran skolen i Bonakas i 1960.

FAMILIEMANN OG SPRÅKILDSJEL: Per Fokstad (1890 – 1973) med sin familie foran skolen i Bonakas i Nedre Tana i 1960. Fra venstre; Are Fokstad, Per Fokstad stående bakerst til venstre, Asland Fokstad, Sigrid Bertheussen, Unni Schøn Fokstad, Kirsti Foss og Karin Simonsen.

Foto: Gjengitt med tillatelse fra fotoinnehaver Ragnhild Ravna

Per Fokstad bakerst til venstre med rød ring rundt

Per Fokstad markert med ring rundt.

Foto: Gjengitt med tillatelse fra fotoinnehaver Ragnhild Ravna

– Han var utvilsomt en av de aller klokeste menneskene i det samiske samfunnet, sier Ole Henrik Magga.

Magga, som selv er professor i samisk språk – og historisk som Sametingets aller første president, har bare godord å si om den samiske språkforkjemperen Per Fokstad fra Tana.

I disse dager utgis en egen bok om Fokstad, ført i pennen av Fokstads egen datter; Unni Schøn Fokstad.

Kamp for det samiske ble mislikt

Forhenværende lærer i Tana, Ragnhild Ravna, har tidligere uttalt at Per Fokstad ikke nødvendigvis hadde en enkel jobb, da Fokstad var skolestyrer i kommunen.

– Mange foreldre mislikte Per Fokstads samiske holdninger og kamp for det samiske. Dette gjorde sitt til at en del elever opponerte, for de visste at de hadde støtte hjemme og dermed ikke noe å frykte om de lagde bråk på skolen, har Ravna fortalt til dokumentasjonsprosjektet «Samisk skolehistorie» (ekstern lenke).

Per Fokstad omtales ofte som en som jobbet motstrøms, da han jobbet utrettelig for å få anerkjennelse blant myndigheter og i samfunnet for øvrig, omkring samisk språk- og kulturinnhold i skolen – og dette i en tid da fornorskningspolitikken var svært dominerende.

Høstet liten støtte

Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga.

Foto: NRK

Ole Henrik Magga forteller at det i Per Fokstads tid var mange i Finnmark som var imot det Fokstad stod for, også i det samiske samfunnet.

Magga ble etter eget sigende kjent med Per Fokstad, da Magga studerte i Oslo i sin ungdom.

– Fokstad hadde da uttalt seg til VG om samiske saker. Jeg fulgte opp med mitt eget leserbrev hvor jeg støttet Fokstad fullt ut, sier Magga.

Han forteller at Fokstad i etterkant av leserbrevpubliseringen takket ærbødigst for støtten.

– Den gangen skjønte jeg ikke helt hvorfor, men i etterkant har jeg skjønt det. På den tiden var det ikke mange som støttet Fokstad – iallfall ikke blant yngre folk, sier Magga.

– Var saklig

John Trygve Solbakken

Forlagssjef John Trygve Solbakk.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Det er forlaget Čálliid Lágádus som står bak boka om Fokstad med tittel «Visjonæren og nasjonsbyggeren – Per Fokstads kamp for samisk språk og kultur».

Forlagssjef John Trygve Solbakk ble kjent med Fokstad på 60-tallet.

– Han fremstod som meget saklig og behersket i sin kamp for det samiske. Han opptrådte ydmykt, og det var ingen høylytte tordentaler fra hans kant, sier Solbakk.

– Ga aldri opp

Odd Mathis Hætta

Odd Mathis Hætta.

Foto: Mathis Hætta

Solbakk får støtte av forfatter og tidligere sameradiosjef, Odd Mathis Hætta.

– Fokstad var en stillferdig og gjennomtenkt type. Han begynte aldri å kverulere med noen, sier Hætta, og fortsetter:

– Fokstad var det jeg vil kalle intellektuell. Han studerte ett år i Birmingham i England, og senere i Paris i over ett år. Han var med andre ord språkmektig.

– Og – han ga aldri opp kampen for samisk språk, understreker Hætta.

Dette har også historiker Ketil Zachariassen tidligere påpekt:

– Mens både stortingspolitiker Isak Saba og forfatter Anders Larsen gir seg, og hele den samepolitiske aktiviteten nesten går i dvale på 1920- og 1930-tallet, så fortsetter Fokstad sin kamp for det samiske språket.

Unni Schøn Fokstads bok om sin egen far lanseres på Tana museum i Polmak, onsdag 1. november, informerer forlaget (ekstern lenke).

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.