Hopp til innhold

Ny og bedre mineralkartlegging

Norges geologiske undersøkelse (NGU) vil bruke nye metoder på å kartlegge mineralforekomstene i Nord-Norge. Til dette arbeidet har regjeringen satt av 100 millioner kroner over fire år.

Elkem Tana, Austertana

Illustrasjonsbilde fra Elkem Tana i Austertana. Bildet har ikke en direkte tilknytning til innholdet i denne artikkelen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Geologiske målinger som er utført for rundt 40 år siden er gjort med gammeldagse instrumenter og med en teknologi som i dag er utdatert. Derfor satses det på nye geofysiske målinger med fly, noe som vil gi nyttig informasjon for leting etter nye mineralforekomster og kunnskap om radioaktivt nedfall og naturlig radioaktiv stråling.

Kartleggingsprogrammet er en del av regjeringens nordområdesatsing. Kartleggingen skal foretas i Finnmark, Troms og i nordre Nordland. For tiden skjer det slik kartlegging lenger sør i Norge.

Informasjonsmøte i Lakselv

Tidligere i dag har representanter for NGU vært i møte med styret for Stabbursdalen nasjonalpark i Porsanger. Senere i kveld blir det holdt informasjonsmøte i kommunestyresalen i Porsanger rådhus i Lakselv.

– Vi ble invitert til et møte med nasjonalparkstyret for Stabbursdalen nasjonalpark. Der informerte vi om de planlagte målingene som NGU skal gjennomføre i Finnmark generelt nå i sommer. Vi benytter også anledningen til å invitere de som er interessert til et informasjonsmøte i Lakselv i kveld, sier avdelingsdirektør Øystein Nordgulen i Mineralleting Nord-Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Porsanger kommune skilt

Folk i Porsanger i Finnmark skal få informasjon om prosjektet i kveld.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

En rekke fagpersoner fra NGU vil være tilstede for å kunne gi svar på spørsmål fra de frammøtte. Blant disse er avdelingsdirektør Nordgulen og forsker Odleiv Olesen.

– Det som er målet nå er at vi skal få mye bedre data med mer høyoppløselige målinger. For førti år siden var jo teknologien en helt annen enn den er i dag. Instrumentene er bedre. Det er mer nøyaktig navigasjon, slik at vi vet nøyaktig hvor vi flyr. Alt i alt satser vi på at de nye dataene vil gi oss et bedre generelt grunnlag for å lage bedre kart for berggrunnen og dermed også i neste omgang kunne vurdere blant annet hvor det kan være interessante mineralressurser, forklarer Nordgulen.

– Porsanger - et interessant geologisk område

Avdelingsdirektøren sier at Porsanger er et av de mange interessante geologiske områdene i Nord-Norge.

– Vi ser generelt på hele Finnmark og ser på den delen av geologien som en del av interessant norsk geologi. Det er nå Nord-Norge som har fått prioritet nummer èn i regjeringens satsing på å legge frem et bedre kunnskapsgrunnlag for leting etter mineralforekomster. Vi vet fra tilsvarende områder i Finland og Sverige, og de bergartene vi har der, at det er de siste årene er funnet mange mineralforekomster. Det vi har tro på er at det skal være mulig, hvis vi får gode nok data, for funn av nye mineralforekomster også i Norge, sier Nordgulen.

Av nordområdemidlene fra regjeringen på 100 millioner kroner over fire år skal det meste brukes til kartlegging fra fly.

– Vi bruker det aller meste av midlene på geofysisk karlegging med fly og helikopter i fra luften, forklarer Nordgulen. Det er ennå ikke fastsatt en eksakt dato for når de nye målingene starter, men i løpet av juli skal målingene være i gang.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.