Hopp til innhold

Fylkesmann: – Reineiere og deres barn hetses og mobbes i sosiale medier

– Et gammelt fiendskap mellom samer og bønder vedlikeholdes bevisst i Sør-Trøndelag. Dette påpekte tidligere fylkesmann, Jørn Krog, før han tidligere i år gikk bort.

Rein på innmark og Jørn Krog

REINSDYR PÅ INNMARK, OG FYLKESMANN JØRG KROG (innfelt): Bildet av reinsdyrene er tatt på finsk side av norskegrensa i Tanadalen i Finnmark, hvor en lignende beitekonflikt som den i Sør-Trøndelag har pågått i flere år.

Foto: (montasje av NRK) / Fylkesmannen i Finnmark / NRK

Jørn Krog

TIDLIGERE FYLKESMANN: Jørn Krog gikk bort 3. mars i år, og var den siste tiden blant annet opptatt av å løse konfliktene mellom reindrifta og bønder, i sitt fylke. Han ble 66 år.

Foto: fylkesmannen.no

– Reineiere og deres barn hetses og mobbes i sosiale medier, ifølge Sør-Trøndelags tidligere fylkesmann, Jørn Krog.

Krogs varsko fremkommer i et møtereferat som NRK har fått innsyn i.

Jørn Krog skal ha kommet med uttalelsene i en videokonferanse, med blant annet landbruksminister, Sylvi Listhaug.

Fylkesmann Krog gikk bort i begynnelsen av mars.

– Gammelt fiendskap

Ifølge møtereferatet, uttalte den tidligere fylkesmannen følgende:

  • Konfliktforholdet mellom reindrift og landbruk i fylket vedvarer.
  • Det gamle fiendskap mellom samer og bønder vedlikeholdes bevisst.
  • Hets og mobbing av reineiere i sosiale medier, også barn får unngjelde.

Konfliktene sees i sammenheng med at reinsdyr beiter på bøndenes innmark, i Sør-Trøndelag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tamrein på Tjeldøya i Tjeldsund i Nordland

TAMREIN PÅ INNMARK: Dette bidrar til fiendskap mellom reindriftssamer og bønder i Sør-Trøndelag. Dette bildet er tatt i forbindelse med en lignende beitekonflikt på Tjeldøya i Nordland.

Foto: NRK

– Kontinuerlig tap av reindriftsarealer

– Grensene for reinbeitedistriktene ble fastsatt i 1897. Etter den tid har det vært kontinuerlig tap av arealer for den sørsamiske reindriften, ifølge Krog.

De tre siste vintrene har det vært spesielt lite snø og vanskelige driftsforhold i Sør-Trøndelag. Dette har ifølge møtereferatet også medført økte krav om erstatninger for skade på bøndenes innmark.

(Artikkelen fortsetter under)

Møtereferat

MØTEREFERATET: Konfliktdempende tiltak mellom bønder og reindriftsutøvere i Sør-Trøndelag.

Foto: (skjermdump)

«Gammelt agg»

Konfliktene tærer også på bøndene, ifølge Krog.

– Gammelt agg og fordommer skaper angst hos grunneierne, og bidrar til at vi skusler bort ressurser som kunne vært utnyttet bedre enn i dag, heter det fra han i referatet.

Jørn Krog redegjorde for flere mulige løsninger i konfliktene, i videomøtet med landbruksministeren.

– Storsamfunnet må ta høyde for at den sørsamiske reindriften må sikres tilstrekkelige arealer.

– Ledige utmarksressurser må kunne brukes, ikke minst som erstatning for de
inngrep som er gjort siden 1897, uttalte fylkesmann Krog.

Spilte ballen tilbake til fylkesmannen

Sylvi Listhaug

LANDBRUKSMINISTER: Sylvi Listhaug.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

– En oppfølging vil kreve lovendringer. Gjennom endringer av reindriftsloven vil innspillene bli vurdert.

Dette var blant svarene fra landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp), i møtet med fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

– Men det er viktig at fylkesmannen reagerer raskt innenfor gjeldende regelverk, når konflikter oppstår, tilla Listhaug.

Sammenlignet med Finnmark

– Reindriftsnæringa her sør er, til tross for god produksjon og økonomi, mer sårbar enn reindriftsnæringa lenger nord.

Dette var blant sluttkommentarene fra daværende fylkesmann Jørn Krog, i videokonferansen med landbruksministeren.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK