– Ungdom er vår framtid og vi har behov for å vite mer om hvilke faktorer som spiller inn på ungdommens mestring og suksess, sier høgskolelektor og forsker ved Samisk Høgskole i Kautokeino, Kristine Nystad.
- GULDAL:
Samfunnet som motivator?
Nystad er én av forskerne som nå skal undersøke hvilke deler i samfunnet og nærmiljøet som bidrar til at samisk ungdom mestrer overgangen til voksenlivet i et forskningsprosjekt kalt "Nuorat ja birgen" (oversatt til "Ungdom og mestring, red. anm).
Forskningen skal blant annet gi svar på hvilke strategier og ressurser unge mennesker i dag velger å benytte seg av for å klare seg bra i livet - være seg familie, slekt, venner, institusjoner eller skole.
– Hvis vi vet hvilke deler av samfunnet som virker motiverende og støttende, kan vi styrke de delene. Og motsatt, dersom vi vet hvilke deler av samfunnet som ikke støtter opp ungdommen, kan vi gjøre noe med det også, sier Nystad.
Ensidig negativt
Kvantitative forskningsprosjekter som omhandler samisk ungdom, har blitt gjennomført tidligere. Men Kristine Nystad, som tidligere har forsket og utgitt en rekke publikasjoner knyttet til utdanning og flerspråklighet, ønsker med sin ungdomsforskning å gi et litt annerledes bilde av samisk ungdom.
– Det har vært forsket mye på blant annet selvmord og alkoholbruk blant samisk ungdom, noe som har brakt fram mange negative sider. Jeg vil forske på det positive, på hva det er som gjør at samisk ungdom lykkes, sier hun.
Intervju med ungdom
I forskningsarbeidet sitt vil hun intervjue et tyvetalls samiske ungdommer av begge kjønn i alderen 13 til 19 år. Forskningen har en narrativ tilnærming der ungdommen og forskeren har en samtale om vedkommendes liv.
Forskeren er interessert i å vite om fritidsinteresser, framtidsplaner, refleksjoner om kultur og identitet, samt kontakten med familie, slekt og venner.
– Det er ungdommen selv som må fortelle om hva og hvem de opplever som støttende og motiverende, sier Nystad.
Sammenligner med andre urfolk
Forskningen er del av et internasjonalt prosjekt som vil bli gjennomført også i Russland, Alaska og Canada der forskere vil intervjue ungdom fra urfolkene even, yupik, inupiaq og inuit.
Forskningsresultatet fra Kautokeino og samisk ungdomsliv vil så bli sammenlignet med resultatene fra de tre andre landene.
– Det er jo veldig interessant. Hva er likt og hva er ulikt med unge urfolksliv i nordområdene i dag? Hvordan er samiske unge menneskers livssituasjon sammenlignet med inuittungdommen? Tilsvarende forskning har aldri før blitt gjennomført, sier Kristine Nystad.
Forskeren tror at forskningen kan gi flere nyttig innspill til myndighetenes framtidige samfunnsplanlegging.