Hopp til innhold

Hva skal til for å lykkes?

Ny forskning om urfolksungdom kan gi svaret.

Samisk ungdom i SGP

Samisk ungdom på Samisk Grand Prix.

Foto: Åse Pulk/NRK

Kristine Nystad

Forsker Kristina Nystad er med i et internasjonalt forskningssamarbeid mellom Samisk Høgskole, Universitetet i Oslo samt forskningsinstitusjoner i Alaska, Canada og Russland. Nystad skal nå fremover forske på samisk ungdoms livssituasjon.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

– Ungdom er vår framtid og vi har behov for å vite mer om hvilke faktorer som spiller inn på ungdommens mestring og suksess, sier høgskolelektor og forsker ved Samisk Høgskole i Kautokeino, Kristine Nystad.

Samfunnet som motivator?

Nystad er én av forskerne som nå skal undersøke hvilke deler i samfunnet og nærmiljøet som bidrar til at samisk ungdom mestrer overgangen til voksenlivet i et forskningsprosjekt kalt "Nuorat ja birgen" (oversatt til "Ungdom og mestring, red. anm).

Forskningen skal blant annet gi svar på hvilke strategier og ressurser unge mennesker i dag velger å benytte seg av for å klare seg bra i livet - være seg familie, slekt, venner, institusjoner eller skole.

– Hvis vi vet hvilke deler av samfunnet som virker motiverende og støttende, kan vi styrke de delene. Og motsatt, dersom vi vet hvilke deler av samfunnet som ikke støtter opp ungdommen, kan vi gjøre noe med det også, sier Nystad.

Ensidig negativt

Kvantitative forskningsprosjekter som omhandler samisk ungdom, har blitt gjennomført tidligere. Men Kristine Nystad, som tidligere har forsket og utgitt en rekke publikasjoner knyttet til utdanning og flerspråklighet, ønsker med sin ungdomsforskning å gi et litt annerledes bilde av samisk ungdom.

– Det har vært forsket mye på blant annet selvmord og alkoholbruk blant samisk ungdom, noe som har brakt fram mange negative sider. Jeg vil forske på det positive, på hva det er som gjør at samisk ungdom lykkes, sier hun.

Intervju med ungdom

I forskningsarbeidet sitt vil hun intervjue et tyvetalls samiske ungdommer av begge kjønn i alderen 13 til 19 år. Forskningen har en narrativ tilnærming der ungdommen og forskeren har en samtale om vedkommendes liv.

Forskeren er interessert i å vite om fritidsinteresser, framtidsplaner, refleksjoner om kultur og identitet, samt kontakten med familie, slekt og venner.

– Det er ungdommen selv som må fortelle om hva og hvem de opplever som støttende og motiverende, sier Nystad.

Sammenligner med andre urfolk

Forskningen er del av et internasjonalt prosjekt som vil bli gjennomført også i Russland, Alaska og Canada der forskere vil intervjue ungdom fra urfolkene even, yupik, inupiaq og inuit.

Forskningsresultatet fra Kautokeino og samisk ungdomsliv vil så bli sammenlignet med resultatene fra de tre andre landene.

– Det er jo veldig interessant. Hva er likt og hva er ulikt med unge urfolksliv i nordområdene i dag? Hvordan er samiske unge menneskers livssituasjon sammenlignet med inuittungdommen? Tilsvarende forskning har aldri før blitt gjennomført, sier Kristine Nystad.

Forskeren tror at forskningen kan gi flere nyttig innspill til myndighetenes framtidige samfunnsplanlegging.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK