– Det er sikkert noe å lære overalt

– Til slutt vil alt avhenge av dere. Gud være lovet har jeg fått det til bra, sier mannen i dress på engelsk.

Samisklærer Astrid Turi Gaup lytter til en innledning av hebraisklærer Shlomo Eitan om språkundervisning med utgangspunkt i den israelske ulpan-metoden.

Fylkesmannen i Nordland arbeider med prosjekt i samarbeid med Universitetet i Nordland og språksenteret i Lavangen i Sør-Troms hvor man vil lære metoder i nordsamisk språkopplæring fra Israel, og som er del av regjeringens handlingsplan for samiske språk (ekstern kopling).

Fylkemannen har også anvaret for sørsamisk opplæring. Også på den sørsamiske konferansen i Trondheim skal det hentes kompetanse fra Israel.

• Les også: Hellige språk

Sametinget og Samisk høgskole inngikk i 2009 en avtale om utvikling og gjennomføring av et fem-årig samisk voksenopplæringsprogram i alle samiske språkområder. De to siste årene satses det på det sørsamiske området – men fylkesmannen i Nordland samarbeider ikke med høgskolen.

Jobbet lenge

– Alle, beveg leppene. Vi skal lage lyder sammmen. Jeg har ikke sagt hva de betyr. Det er del av metoden, sier privatlæreren Shlomo Eitan. Han gir en innføring i teknikker som boot camp og called call.

– Er du her, snakk. Hvis ikke, gå ut. Jeg og du har en kontrakt, sier han.

På bakerste benk øver tidligere Dagsrevy-anker Einar Lunde heltmodig - egentlig innleid for å snakke om å ikke gi opp.

– Hvis dere integrerer dette i læringen, vil dere oppnå bedre resultater, sier Eitan – flydd inn fra Tel Aviv for anledningen.

Lærer Astrid Turi Gaup lytter.

– Jeg har jobbet lenge med hvordan man skal lære fort, og med høyfrekvente verb. Når jeg jobber med voksenopplæring begynner jeg med det jeg gjør hjemme, i nærmiljøet. Vi velger blant nære samiske kulturaktiviteter som alle vil kjenne igjen og har bedrevet i praksis på en eller annen måte. Du har begrepene i eget språk, også aktiviseres du i nået.

– Da begynner studentene å huske det de allerede har hørt fra barnsben av i nærmiljøet på samisk, særlig samer som har foreldre og besteforeldre som snakker samisk. De latente ordene vekkes og kommer på tunga, sier Astrid Turi Gaup.

– Er det likt dette?

– Han snakket ikke om det praktiske, fordi studentene har hebraisk på gatene, som et riksspråk. Språkbadet er i hverdagen. Sørsamer får ikke høre språket på samme måte – men jeg underviser i Kautokeino.

• Les også: Forlot vidda for å prate samisk

Shlomo Eitan gir et kurs i hebraisk. «Sho-mer, sho-me-ret, shom-reem, shom-rot».

Foto: Kenneth Hætta

– Tror du fylkesmannen har noe å lære fra Israel i voksenopplæringen?

– Det er sikkert noe å lære overalt. Jeg går ikke rundt og sier at de ikke lærer. Men jeg opplever at vi har metoden i bruk, og går direkte på den samiske konteksten.

Folk må selv bestemme

– Kunne de brukt deres modell også?

– Folk må selv bestemme. Jeg tør ikke si noe annet som vanlig lærer.

– Er det noe her som kan brukes i samiskopplæringa?

– Jeg har jobbet i tretti år med denne metodikken – jeg vet ikke.

«Omtrent det samme – bare i samisk kontekst.»

– Det samme?

– Ja, omtrent det samme – bare i samisk kontekst.

– Du skal ikke begynne med det store, men det nære. Det skal være morsomt, interessant og du skal kunne bruke språket fra starten av. Da bruker vi de samiske arenaene for å vekke det du kan fra før. Det må finnes arenaer hvor man kan bruke språket etter å ha vært gjennom kursing, sier hun.

– Du trenger ikke bære på grammatikkbøker eller ordbøker, pleier jeg å si.

Veldig likt

– Mitt inntrykk utfra det jeg kjenner til er også at dette er veldig likt, sier Toini Elisabeth Bergstrøm, daglig leder ved Aajege samisk språk- og kompetansesenter på Røros.

• Les også: Folkemøte på Røros

Senteret har samarbeidet med Samisk høgskole og Astrid Turi Gaup, og driver i dag voksenopplæring i sørsamisk basert på høgskolens metoder – som skal gi formell kompetanse i sørsamisk.

Helen Blind Brandsfjell ved senteret er tilstede på innledningen. Hun medgir at hun ikke forstår hvorfor en foreleser fra Israel underviser i opplæring i sørsamisk.

– Det må du nesten spørre Kevin Johansen om. Jeg vet ikke. Det har vi også fundert på.

• Les også: – Alle i Norge bør lære seg samisk

– Hvordan fungerer programmet for studentene?

– Det vet vi ikke enda. Vi startet i januar og skal ha eksamen i april. Vi har samlinger og må bygge språkmiljø rundt studentene.

Kvalitetstegn

– Det er et kvalitetstegn ved Samisk høgskole hvis de jobber med mye av den samme metodikken, sier Kevin Johansen – som både er prosjektansvarlig for ulpan-prosjektet og konferansearrangør for den sørsamiske konferansen gjennom Fylkesmannen i Nordland, og i tillegg faglig veileder for ulpan-prosjektet gjennom Universitetet i Nordland.

– Er Samisk høgskole forespurt i prosjektet?

– Forsåvidt ikke direkte, men Lavangen kommune har hatt samarbeid med Samisk høgskole og vært litt involvert.

Lars-Joar Halonen og Nils Ánte Eira ved språksenteret i Lavangen lærer språkmetoder i Israel. Til høyre Kevin Johansen hos Fylkesmannen i Nordland og Universitetet i Nordland.

Foto: Kenneth Hætta

– Vi ønsker å samarbeide mest mulig med samiske institusjoner både for kompetansebygging og for at de skal styrkes videre.

– Hvorfor ikke denne gang?

– Universitetet i Nordland hadde allerede bygd opp et visst nettverk og en viss innsikt i pedagogikken som gjorde at vi av effektivitetsmessige hensyn så raskt som mulig ønsket å få igang prosjektet.

Ingen plikt

Samisk høgskoles prosjekt, initiert av Sametinget, omhandler nå de sørsamiske områdene. Da Samisk høgskole påbegynte arbeidet hentet institusjonen inspirasjon fra Wales – som igjen har hentet inspirasjon fra Israel.

– Hvordan har det seg at fylkesmannen i Nordland ikke samarbeider med Samisk høgskole, førsteamanuensis Jon Todal?

«Det som man selvsagt skulle ønske i språkopplæringa var at det fantes noen som tenkte strategisk (....).»

– Det vet jeg ikke. Det har de ikke plikt til. Jeg synes det er interessant at det finnes flere miljø å hente kunnskaper fra. Det er en berikelse.

– Det som man selvsagt skulle ønske i språkopplæringa var at det fantes noen som tenkte strategisk, et organ som samordnet og kunne drive det videre, sier Todal.

Stor utfordring

På det hebraiske Universitetet i Jerualsem styrer vise-provost Shimon Lipsky voksenopplæringen. Den samiske delegasjonen har akkurat vært på besøk, til stor oppmerksomhet internasjonalt. Denne uka var også visitten omtalt i nettutgaven av Washington Post (ekstern kopling).

Lipsky var usikker på om jødenes metoder kan tilpasses samiskundervisningen.

– Jeg vet ikke nok om samiske forhold, og det virker som det er så mange samiske språk. Påvirkningen fra det norskspråklige samfunnet utenfra er også et problem. De må jobbe for å lage miljø hvor språket kan brukes. Jeg tror samene har en stor utfordring foran dem i språkarbeidet, sa Shimom Lipsky.