– Alle i Norge bør lære seg samisk

– Dette landet er en nasjonalstat befolket av to folk. De med samisk
morsmål må selvfølgelig lære seg norsk, eller bokmål, eller nydansk – som noen vil kalle det, for å gjøre det litt vanskelig.

– Hvis det først er slik, bør det også være slik at de med norskspråklig bakgrunn også lærer seg noe samisk. Men man bør nok ikke innføre dette ved hjelp av nye tester. Jeg ser heller samisk språk og kultur som en naturlig del av skolens allmenndannende tilbud.

Det sier Dag Herbjørnsrud (40), redaktør i Ny Tid, under en konferanse om sørsamisk oppvekst og utdanning i Trondheim.

Han mener det ikke bare skal undervises i samisk språk i forvaltningsområdet for samisk språk, hvor samisk regnes som et offisielt språk i Norge.

– Språkopplæringen bør ikke bare foregå i Alta, men jeg mener også i Oslo.

Obligatorisk

– Når skal samisk bli innført som fag? Så fort man begynner med norskundervisningen?

– Ja, samisk er jo norsk. Jeg mener fra barneskolen av.

Alternativt kan også samisk være et sidemål, synes han.

– Om sidemålsundervisningen snakker man bare om bokmål og nynorsk. Ta inn samisk også. Hvis sidemål er pliktig, må det selvfølgelig være obligatorisk å lære seg samisk, sier Herbjørnsrud.

• Les også: Vil ha samisk framfor nynorsk

Hans sønn går i førsteklasse, og lærte seg et ord eller to på samenes nasjonaldag 6. februar.

– Vi må ikke tenke på flerspråklighet som en belastning. Vi må se på dette som en gave.

– Jeg har hatt ønske om at mine barn skal få lære noe mer om den felles arven som de samiskspråklige og norskspråklige har sammen. Jeg mener at vi har ofte tar for gitt det vi er opplært til å tro, altså verdensbildene som har opplagret seg.

Egen røst

Herbjørnsrud bruker New Zealand som forbilde. Han mener landet har klart å gjøre maorienes kultur til en naturlig del av New Zealands kultur, også når det gjelder egne seter i parlamentet, hvilket han mener samer også burde ha i Stortinget for å ha en garantert røst.

• Les også: – Samene må inn på Stortinget

Norge har derimot en islending som Herbjørnsrud gjerne vil trekke fram når han argumenter for hvorfor alle bør kunne samisk. Går man tusen år tilbake i tid, ser man samhold i Norge, mener han.

– I alle de viktige historiske skildringene fra de første århundrene i Norge, er det samene som er helt avgjørende sammen med de med norrøn bakgrunn, sier han.

Ifølge Snorre samarbeidet Harald Hårfagre med samene. Han hadde en samisk venn som sa han skulle bli Norges konge. Hårfagre giftet seg med en samisk kvinne som ble hans favorittkone, Snøfrid, som igjen ble stammoren til hele den norske kongerekka, uttalte Herbjørnsrud i sitt foredrag.

Han viste også til Nansen, som lærte å gå på ski av samene før Grønlandsturen, og Sondre Norheims vidjebindinger - som samene oppfant, ifølge Herbjørnsrud.

Samisk er norsk

– Når alle de store ikonene i norsk historie har vært så nært forbundet med samisk kultur, er det merkverdig at det ikke er del av norske barn og voksnes allmennkunnskap.

Herbjørnsrud mener det handler om en positiv samhandling mellom folkene gjennom historien.

– Det handler, synes jeg, ikke bare om å lære om samisk kultur, det handler om vår felles samisk-norske kulturarv. Å lese det som blir kalt den norske kongesagaen er altså samisk historie. For å lese samisk historie, les sagaen skrevet på Island av Snorre. Eller man kan si, vil du lære norsk historie, ja vel – da må du lære samisk historie.

Å dele det opp og si dette er samisk, dette er norsk, er kunstig, sier han – og viser til at seiding og ganning har vært en naturlig del både av samisk og norsk kultur for tusen år siden. At det skal være forskjell er noe som er av nyere dato.

• Les også: Vil ha samiske helter på Norwegian

Mangfoldet er gammelt

En grunnleggende misforståelse ligger til grunn hvis man tar avstand fra at samiske undertekster kan være like naturlig som norske undertekster på norsk TV, synes han.

– Med dagens mentalitet blir alt dette oppfattet som farlig og skadelig, men man bør ta i bektraktning at det startet for tusen år siden, at det nye ikke er mangfoldet, men frykten for det, de siste hundre årene. Hvis Snorre, Hårfagre, Nansen og Norheim klarte det, vil vi også klare det.

– Uten mangfold hadde vi ikke hatt kongerekka vår, sier Dag Herbjørnsrud.